Trondheim viser seg fra sin mest autentiske side i slutten av juli. Lufta er tung av regndråper, skyene henger lavt over Nidelva, og gradestokken minner mer om en utvidet vår enn en brennheit sommer. Likevel stanser forbipasserende opp på Bakklandet. Nederst ved Trampe – verdens eneste sykkelheis – har det oppstått en uforklarlig, snirklete kø. Hva er det som får folk til å stille seg opp i været her? Svaret ligger gjemt bak gjerder og trehusbebyggelse: Rabarbrateateret inviterer til sommerforestilling, og publikum vet at teatermagi trosser alt av trøndersk yr.
Årets oppsetning er intet mindre enn William Shakespeares klassiske forviklingskomedie, gjendiktet og levert i full mundur på klingende Sparbumål: Komedien om mestak. Og for en kveld det skulle vise seg å bli.
Det er i slike stunder man innser hvilken uvurderlig verdi de frie, lokale scenekunstgruppene har i Trøndelag. Med en energisk miks av etablerte profesjonelle skuespillere og friskt, ungt blod på scenen, leverer ensemblet en forestilling som treffer publikum rett i hjertet – og i lattermusklene.
Historien om et unikt teaterkonsept i byrommet
Rabarbrateateret er en uavhengig teatergruppe som har som formål å berike Trondheims kulturliv og gi opplæring innen scenekunst. Teateret er medlemsstyrt og teller i dag rundt 100 medlemmer som alle har medvirket i tidligere oppsetninger. Det er medlemmene selv som foreslår og igangsetter nye produksjoner i samarbeid med styret, som består av representanter fra ulike fagfelt både foran og bak kulissene. Gruppen drives av et engasjert styre med Erlend Krogh Utne i spissen som styreleder, sammen med Sindre J. Karlsholm, Ragnhild Lila Risnes, Bendik Sjømæling Nordgaard, Øyvind Brandtzæg, Cengiz Magnus S. Nereid.
Hver eneste sommer forvandles den skjulte bakgården på Bakklandet – på folkemunne kalt Rabarbraparken – til en levende teaterscene. Shakespeare er blitt en kjær publikumsfavoritt her, med tidligere suksesser som Romeo og Juliet, Trettendagskvelden, En Medtsåmmårnattsdrøm og Som di Synes.
Men kompaniet begrenser seg på ingen måte til klassikerne eller til én bestemt scene. De har spilt Mens vi venter på Godot på Kristiansten Festning, og benytter flittig Bokbaren på Antikvariatet til alt fra Tsjekhovs enaktere til musikalene Sweeney Todd og Into the woods (Fårrå te skogs), samt egenproduserte stykker som Riv Skiten og eventyret Askeladden for voksne. Rabarbrateateret er i kontinuerlig bevegelse, alltid på jakt etter nye talenter og nye arenaer å ta i bruk.
Ellevill farse, spretten musikk og verbal akrobatikk
Å oversette Shakespeares intrikate forviklinger til Sparbumål er et dristig trekk, men under regi av Øyvind Brandtzæg satt hver eneste spissformulering som et skudd. Stykket er en utfordring med så mye tekst, lynraske replikkvekslinger og fargerike ordspill. For publikum som husker de gylne tiårene med britisk TV-humor, ga forestillingen umiddelbare assosiasjoner til klassikere som Hotell i særklasse (Fawlty Towers) og ‘Allo ‘Allo!.
Det er en form for fartsfylt, fysisk og spissformulert komedie som krever ekstrem presisjon – forsterket av lekende koreografi fra Erik S. Angelsen og Thomas Myklebust, samt spretten og stemningssettende levende musikk av Ragnhild Risnes og Jenny Frøysa.
Lars Magnus Krogh Utne og Erik Jimenez Hauge spilte bra i rollene som de to tvillingbrødrene Antipholus, mens Erik Sand Angelsen og Thomas Takyi leverte fantastisk komisk timing som de to Dromio-tjenerne. Madeleine Brandtzæg Nilsen (Adriana) og Emma Bones (Luciana) ga karakterene sine herlig temperament, godt supplert av Kathrine Strugstad i dobbeltrollen som abbedissen Emilia og Luce, Stian Hovland Pedersen som Hertug Solinius/Lektor Klyp, Ståle Tørring som Egeon og Karl Bekele Steinland som gullsmeden Angelo. Ensemblet ble komplett med gode innsatser fra Ingri Jensberg, Eva Brandtzæg, Solveig Brandtzæg og Ragnhild Risnes i sine fargerikebiroller.
Visuelt ble Bakklandets bakgård forvandlet av scenografien og kostymene til Jenny Hilmo Teig og Silje Botten Schrøder, akkompagnert av Leo Thörns maske- og parykkdesign. Med så store mengder tekst i et så høyt tempo var det uunngåelig at det oppsto mikroskopiske sekunder hvor en replikk hang i luften. Men i stedet for at flyten stoppet opp, ble disse øyeblikkene teaterkveldens største sjarmoffensiv. Når en skuespiller et øyeblikk ramlet utpå dypt vann, var reaksjonsevnen og samspillet i ensemblet så lynskarpt at de hentet seg inn igjen med en komisk timing som utløste en god latter fra benkeradene. Det er nettopp dette som skiller de profesjonelle fra amatørene.
«Første gangs besøkende: Vi kommer mer enn gjerne tilbake, for dette var jommen meg fantastisk morsomt å få med seg!»
Regnponchoer, fellesskap og ekte trønderånd
Å drive utendørsteater i Trondheim er en sport for de herdede. Det er en iboende «fare» med å samle folk under åpen himmel på Bakklandet, der Trønderklimaet kan skifte mening på fem minutter. Torsdag kveld var intet unntak. Underveis i forestillingen begynte dråpene å falle over bakgården, men trønderne lot seg på ingen måte pille på nesen.
Arrangøren – med produsent Emily F. Luthentun, inspisient Erlend Krogh Utne, inspisient-aspirant Silje Nordby og PR/rekvisitt-ansvarlig Christina Søhol i spissen – var velforberedt og delte ut regnponchoer til alle som trengte det. På få sekunder ble publikum forvandlet til et fargerikt hav av plast, der folk bare trakk hetten godt over ørene, lo videre og fulgte intenst med på scenen. Ingen gikk, ingen klaget. Det var en fellesforståelse i luften: Dette er trøndersommer på sitt beste, og teateret på scenen var mer enn varmt nok til å holde kulden unna.
KLIKK på Youtube logoen så får du intervjuet i eget vindu
En prat med regi-veteranen
Etter at den siste applausen hadde lagt seg og skuespillerne pustet ut bak kulissene, slo vi av en rask prat med regissør og styremedlem Øyvind Brandtzæg. Han var tydelig stolt og fornøyd med kveldens gjennomføring.
– Det å ha en slik teaterscene midt her på Bakklandet har en helt spesiell verdi, poengterte Brandtzæg. – Plasseringen gjør noe med hele atmosfæren. Det skaper et nært og uformelt møte mellom scenekunsten og folk i byen, og det viser hvor viktig det er at vi har disse rommene tilgjengelig for teateret.
Brandtzæg trakk også frem hvor uvurderlig det er å blande erfarne krefter med nye talentfulle aktører i hver eneste produksjon. Det gir oppsetningene en dynamikk og en rå energi som smitter over på alle som sitter på benkene.
Konklusjon: Et teater som har livets rett
Når teppet – eller i dette tilfellet bakgårdslufta – faller, sitter man igjen med en varm følelse i kroppen. Rabarbrateateret beviser år etter år at de mindre, uavhengige ensemblene ikke bare har livets rett i Trøndelag; de er helt essensielle for at kulturlivet skal være mangfoldig, nært og levende.
Med en sprudlende spilleglede, fantastisk tekstbehandling på sparbumål og et publikum som stiller opp uansett vær og vind, har Rabarbrateateret spilt seg rett inn i hjertet på trønderne nok en gang. Om du ikke har fått med deg årets sommerforestilling ennå, er det bare å trekke på seg ponchoen, ta turen til Bakklandet og gjøre deg klar for en kveld med latterkrampegaranti. Vi kommer garantert tilbake!
Fredagens forestilling blir også døve tolket, om det blir døvetolking på Sparbu mål er usikkert, men det er ihvertfall verd og få med seg.
