Mens Trondheim sov bort en regntung helg i begynnelsen av juli, pågikk det et spektakulært verdensdrama på innsiden av Nidelvhallen. Glem sirkusromantikk og klovner – det som utspilte seg på Tempe i helgen var ekstremsport på aller høyeste nivå.
Hvert år strømmer tusenvis av turister til Trondheim for å se Nidarosdomen eller oppleve den trønderske skjærgården (les Munkholmen). Men helgen 3. til 5. juli var byen sentrum for en global begivenhet som gikk de aller fleste hus forbi. Det kreves nemlig et trent øye for å oppdage magien i det som ved første øyekast ligner en helt ordinær, nesten glemt idrettshall ved Nidelvas bredd.
Nidelvhallen på Tempe er kjent for mange trøndere som en sliten og tidsbunden arena. Gulvbelegget har utvilsomt sett sine bedre dager, og veggene bærer preg av tiår med lokal breddeidrett. Likevel, i den internasjonale sjongleringsverdenen, har denne hallen en nærmest mytisk status.
– For oss er denne hallen nøyaktig det Hogwarts er for Harry Potter, forteller en av festivaldeltakerne som har reist helt fra Frankrike for å delta.
Hvorfor? Fordi det er akkurat her, på det falmede trønderske gulvbelegget, at internasjonale grenser flyttes og unike rekorder blir til. I år feiret Sjongleringsfestivalen i Trondheim sitt 5-årsjubileum, og arrangørene Børre Isac L’orange, Eivind Dragsjø og Haavard Vatland Vidsten hadde stablet på beina et program som trakk til seg utøvere fra absolutt hele kloden.
En global smeltedigel på Tempe
Det var en ekstrem tetthet av uoffisielle og offisielle verdensmestere i hallen denne helgen. Utøvere fra Frankrike, Nederland, Argentina, USA, Sverige, Tsjekkia og Finland – representert ved stjernesjongløren Kevin – hadde alle satt kursen mot Tempe.
Når folk flest hører ordet sjonglering, tenker de gjerne på tradisjonelt sirkus under en teltduk. Men helgens festival beviste at dette i aller høyeste grad er en moderne disiplin og en beinhard idrettsgren. Å se mennesker med historiske resultater traktere alt fra ringer og kjegler til baller, er en oppvisning i ekstrem nevrologisk kontroll. Her kreves det et bunnsolid mentalt fokus, lynraske reflekser og en koordinasjon mellom armer og bein som nesten trosser fysikkens lover.
Inne i hallen var atmosfæren preget av en helt spesiell dynamikk. Luften var fylt av en konstant strøm av latter, musikk og den rytmiske lyden av baller og kjegler som traff bakken – for umiddelbart å bli plukket opp og sendt opp i luften igjen. Det var ingen spor av bitter konkurranse; i stedet ble feiltrinn møtt med oppmuntring og dyp fascinasjon for faget.
Trøndersk sand og fransk eleganse
Blant helgens absolutte høydepunkter var da den franske mesterutøveren Leonard Poupot inntok gulvet. Stillheten senket seg over forsamlingen i det han gjorde seg klar til å demonstrere den ekstreme vanskelighetsgraden det er å kontrollere hele åtte baller samtidig. Med millimeterpresisjon ble ballene sendt i en perfekt parabel over hodet hans, før de kontrollert ble ledet tilbake i været til stor jubel fra de fremmøtte.
Flere av de internasjonale utøverne kunne avsløre at suksessen på det trønderske gulvet ikke bare handler om trening, men også om utstyret. Det viser seg nemlig at de absolutt beste sjongleringsballene i verden, de som foretrekkes av elitens elite, faktisk blir produsert her i Trondheim under merket Norwiks. Disse spesiallagde ballene er fylt med sand, og en av festivaldeltakerne spøkte spøkefullt med om det kanskje er historisk sand helt tilbake fra vikingtiden som gir ballene den perfekte vekten og balansen.
Hallen ble også vitne til et historisk øyeblikk på Trøndersk jord da Moritz Rosner utførte en nesten umulig sekvens: sjonglering med åtte kjegler samtidig, noe som krever en rotasjonshastighet og et fokus som svært få mennesker i verden er i stand til å gjenskape.
Fra kulturskole til verdenselite
Trondheim har over lengre tid markert seg som en god by for alternative kunst- og idrettsformer. Kulturskolen i Trondheim har blant annet en helt egen sirkuslinje, som over år har rekruttert og inspirert lokale talenter til å satse på alt fra akrobatikk til sjonglering.
Det som forener dette miljøet, uavhengig av om man er en ti år gammel nybegynner fra Trondheim eller en profesjonell utøver fra USA, er den rene gleden over presisjonskunsten. Det handler om evnen til å beregne nøyaktig hvor et objekt befinner seg i luften, forutse banen, og leke sammen med andre som deler den samme lidenskapen.
Et eget forbund for fremtiden
Sjongleringsfestivalen på Tempe har i løpet av sine fem leveår rukket å bli en institusjon i subkulturen, og helgens suksess viser at interessen for sporten er stigende. For de som ble inspirert av helgens fargesprakende luftakrobatikk, er veien inn i miljøet kortere enn man skulle tro. Visste du for eksempel at sjonglørene har sitt helt eget nasjonale forbund som jobber aktivt for å fremme interessen i Norge?
Svensker, franskmenn og argentinere har pakket sammen kjeglene for denne gang, og Nidelvhallen har igjen sunket inn i sin vante, rolige hverdagsrytme. Men de usynlige sporene etter helgens verdensbragder vil henge igjen i taket i lang tid framover – i hvert fall for de som vet at en sliten hall på Tempe egentlig er et magisk Hogwarts i forkledning.
