Det er sommer, og motorsporten i Trøndelag er i full sving. På Bollansmoen motorsenter, et steinkast utenfor Trondheim, er det denne helgen (27-28 Juni) duket for et forrykende crosscart-stevne det er snakk om tredje NM runde i Crosscart med 129 påmeldinger vitner det om stor interesse. Solen steker, lukten av bensin og svidd gummi ligger tungt over anlegget, og dundringen fra illsinte små motorer danner det perfekte lydsporet for en ekte trøndersk idrettsfest. For de uinnvidde kan det hele virke som et herlig kaos av fart og spenning, men bak det tette støvlaget skjuler det seg en unik sport som fenger både store og små.
Men hva er egentlig denne grenen som lokker barnefamilier og fartsfantommer til banen helg etter helg?
Hva er egentlig crosscart?
Kort fortalt kan en crosscart best beskrives som en krysning mellom en gokart og en liten rallybil, spesialbygd for å tåle røft terreng. Dette er kompakte, dønnsolide rørrammebiler utstyrt med kraftige motorsykkelmotorer, solide støtdempere og grove dekk. I motsetning til vanlig gokart, som krever flat asfaltslette, trives crosscarten aller best på en blanding av grus og asfalt. Med bakhjulsdrift og lav vekt skyter disse små rakettmaskinene fart i et imponerende tempo, og de sladder kontrollert gjennom svingene så grusspruten står høyt over banen. Det er rått, det er visuelt, og det gir et umiddelbart adrenalinkick – både for den som sitter bak rattet og for de som står rundt banen.
Det som gjør crosscart så genialt, er at sporten er skreddersydd for absolutt alle aldersgrupper. De aller yngste kan begynne i miniklassen allerede det året de fyller seks år. Da kjører de mindre, trimmede kartbiler hvor sikkerheten er satt i absolutt høysete. Etter hvert som førerne blir eldre, vokser både bilene og motorstørrelsen i takt med ferdighetene. I de råeste klassene snakker vi om kjøretøy som akselererer raskere fra 0 til 100 kilometer i timen enn de fleste moderne sportsbiler. Crosscart handler ikke bare om å holde gasspedalen i bunn, men om millimeterpresisjon, balanse og evnen til å lese et underlag som endrer seg for hver eneste runde. Det er en introduksjon til bilspesifikk fysikk og kjøreteknikk som fenger nysgjerrigheten fra første sekund.
Fra trehjulsykkel til full gass
Tilbake på Bollansmoen denne sommerhelgen er det nettopp bredden og rekrutteringen som imponerer mest. Å se idrettsgleden til de yngste førerne, som nærmest klatrer rett fra trehjulsykkelen i depotet og over i crosscarten, er intet mindre enn herlig. De bittesmå førerne, knapt store nok til å ses over rattet, spennes fast i dype racingseter med profesjonelle firepunktsseler. Når starten går, forvandles de til fokuserte idrettsutøvere. De gir seg rett og slett ikke før det rutede flagget bølger i luften og målgangen er et faktum.
Motorsport er imidlertid en uforutsigbar disiplin, og helgen bød naturligvis på noen tøffe tørn. Det ble noen knuste illusjoner, et par snurringer i sandfella og noen bøyde rammer i løpet av de intense heatene. Likevel holdes humøret oppe blant både store og små.
«Så lenge det ikke blir alvorlige skader, er det helt greit,» sier en av fedrene vi snakket med i depotet mens han tørker svetten fra pannen.
Sikkerheten i sporten er ekstremt streng, med veltebøyler, brannsikre dresser og strenge krav til banetesting. Derfor tåler bilene en trøkk, og førerne slipper nesten alltid fra det med kun stoltheten som har fått en liten ripe.
Knallhardt på banen, bestevenner i depotet
Ute på banen er det utvilsomt blodig alvor. Det kjempes om hver eneste centimeter, og ingen gir ved dørene når svingene forseres nesten oppå hverandre og startfeltet presses sammen. Men i det øyeblikket de har kjørt av banen og kommet seg ut av karten, skjer det noe magisk som er unikt for dette miljøet. Da er det umiddelbart high-five og store smil med konkurrenten man nettopp kjempet mot.
Innen motorsport er det en ting vi har observert flere ganger, og som ble ekstra tydelig på Bollansmoen denne helgen: De er som en stor familie. På banen er det alvor, men i depotet kan de argeste konkurrentene stå side om side og skru sammen på en defekt bil. Mangler naboteamet en reservedel eller et spesielt verktøy for å rekke neste heat, er det ingen som nøler med å låne det bort – selv om det betyr at konkurrenten kan ende opp med å vinne løpet. Dette samholdet på tvers av klubber og familier skaper en helt spesiell ramme rundt sporten.
En oversett idrettsperle
At crosscart, som er så fantastisk godt egnet til unge førere, ikke er mer kjent som et reelt alternativ til alt annet av tradisjonell idrett, er egentlig litt rart. I et samfunn der fotball, håndball og ski ofte dominerer barneidretten, tilbyr crosscarten noe helt annet. Her lærer barna mekanisk forståelse, fokus, koordinasjon og ikke minst mestringsfølelse i et trygt, men spennende miljø. Det krever mye logistikk og engasjement fra foreldrene, men til gjengjeld får man en felles familieaktivitet der man samarbeider tett om en felles lidenskap.
Vi forlot Bollansmoen søndag ettermiddag med et stort smil om munnen. Det å ha vært vitne til den ekte gleden hos utøvere som har fått kjørt fort, utfordret grensene sine og hatt det genuint moro, gir påfyll av energi.
Om vi kommer igjen til Bollansmoen? Ja, absolutt. Det er det ingen tvil om. Vi håper at enda flere oppdager at motorsport ikke bare er for de spesielt interesserte, men at det er en inkluderende, fartsfylt og fantastisk sport for absolutt alle.
