Langs de svingete veiene på Byneset, like utenfor Trondheim, henger våren i lufta. Men det er ikke bare lukten av nyslått gress og saltvann fra fjorden som preger atmosfæren i dag. Det er noe mer mekanisk, noe nostalgisk og utpreget amerikansk – selv om røttene strekker seg over Stillehavet. Vi er her for å møte en 35-åring som har valgt å gå mot strømmen av moderne elbiler og fornuftige stasjonsvogner. Ved Spogndal skole står en bil som får de fleste til å stoppe opp og klø seg i hodet: En 1980 Chevrolet LUV å eieren? jo det er Kent Hosen fra Trondheim.
For mange er bil bare et transportmiddel fra A til B. For andre er det en livsstil, en tidskapsel og en identitet. Eieren vi møter i dag tilhører definitivt den siste kategorien. Med en bilpark-historikk som hadde fått de fleste forsikringsagenter til å svette, har han nå landet på noe så sjeldent som en «minitruck». Men veien hit har vært brolagt med både ikoniske klassikere og tekniske utfordringer.
Fra 50-tallsdrøm til «The Redneck Rod»
Historien starter egentlig med en ekte legende. I ti år var han den stolte eier av en 1957 Chevrolet 3100, en bil han importerte selv som 19-åring. På det tidspunktet var den trolig den eneste i sitt slag i Midt-Norge. Men som med alle store lidenskaper, melder behovet for fornyelse seg.
«Jeg solgte 57-modellen for å finansiere et skikkelig ‘Hot Rod’-prosjekt,» forteller han. Den gamle traveren endte opp hos ingen ringere enn Lars fra bandet Plumbo, mens jakten på det neste store startet.
Det viste seg imidlertid at det perfekte prosjektet ikke vokser på trær. Mens han lette, ble en 1990 Mazda Miata en midlertidig trøst – en liten, rød lykkepille som holdt kjøregleden ved like i tre år. Men så dukket det opp: En 1937 Ford Delivery med sedan-front. Et drømmeprosjekt. Miataen ble solgt til en kompis, og rodden ble trillet inn i garasjen.
Byggingen startet med stor entusiasme, men livet har en tendens til å skje mens man legger planer. En ny jobb i Amcar-miljøet medførte mye reising, og kveldene ble tilbrakt på teknisk fagskole. «Jeg innså raskt at Forden kom til å ta mye lengre tid enn planlagt. Jeg trengte rett og slett en hobbybil til mens byggingen pågår. Noe som var ferdig, men som likevel hadde sjel,» forklarer han.
Jakten på det sjeldne: Da Texas-drømmen landet i Drammen
Etter en del runder på Finn, eBay og Bring a Trailer endte jeg på at savnet etter truck ble for stort, men denne gangen måtte det bli minitruck! Jeg har alltid hatt en fascinasjon for disse små arbeidshestene, og vurderte alt fra Nissan Sunny Truck og Datsun 620 til Mazda B2000. Siktet ble først låst på en Datsun 620, og jeg kastet meg inn i en budrunde på Bring a Trailer, men prisen skjøt i været og ble for høy. Jeg nektet imidlertid å gi opp, og fortsatte søket helt til jeg kom over denne 1980 Chevrolet Luven på nettsiden barnfinds.com. Annonsen lyste mot meg, og jeg ble solgt tvert – bilen var helt riktig! Fra jeg fant annonsen til bilen var kjøpt og betalt, gikk det under 24 timer. Denne skulle ikke gå fra meg slik Datsunen gjorde.
Bilen hadde levd sitt liv i det tørre klimaet i Texas, men befant seg nå like nord for New York. Etter et intenst døgn med avgjørelser, fulgte en måned med neglebitende venting mens skipet krysset Atlanteren. Like over påske ankom den Drammen havn. Jeg hentet den på grenseforsikring og kjørte den på amerikanske skilt i en måned, en tid preget av mange tomler opp langs veien, før de norske skiltene endelig var på plass 4. mai. Det er en spesiell følelse å endelig ha den på veien her i Trøndelag.
En japansk amerikaner med identitetskrise
For uinnvidde kan Chevrolet LUV (Light Utility Vehicle) virke som en merkelig skapning. Den ble født ut av nødvendighet. På 70- og tidlig 80-tall herjet oljekrisen, og de tørste amerikanske V8-motorene falt ikke lenger i god jord hos den jevne forbruker. Chevrolet trengte noe smått og gjerrig, og løsningen ble et samarbeid med japanske Isuzu.
Resultatet var en pickup med 6 fots platt og en beskjeden 1,8-liters motor. Selv om den aldri ble en enorm salgssuksess i sin samtid, var den en avgjørende lærepenge for General Motors. LUV lærte amerikanerne hvordan man bygger små biler, noe som senere banet vei for den egenutviklede suksessen S-10. For eieren i Trondheim er nettopp denne litt pussige historien en del av sjarmen.
En autofil reise utenfor A4-rammen
Hva er det som driver en mann til å velge en obskur minitruck fremfor noe mer konvensjonelt? Svaret ligger i en livslang fascinasjon for det unike.
Jeg har alltid hatt en dragning mot biler få eller ingen andre har. Det har resultert i en nokså variert CV som bileier. Det startet som sagt med 57′ Chevyen som jeg hadde i ti år. Som bruksbil har jeg vært innom alt fra en 2001 Jeep Wrangler til en heftig 2005 Subaru Forester STi JDM, som senere ble byttet i en 2010 VW Scirocco. Da 57-modellen ble solgt og Miataen kom inn, ble Sciroccoen byttet ut med en hevet 2005 Toyota Hilux med store hjul og mye utstyr – en skikkelig kontrast til de lave sportsbilene. Nå som både 37′ Rodden og 80′ Luven er i hus, føles samlingen komplett for øyeblikket.
Det er godt å se at det finnes folk i Trøndelag som velger noe annet enn det typiske A4-livet. Verden blir litt fargerikere av det. Så hvis du ser en liten hvit pickup på veien som du ikke helt klarer å plassere i det vanlige autofile bildet, er sjansen stor for at du har sett en Chevrolet fra USA med navnet LUV. Det er kanskje ikke den største eller sterkeste bilen på veien, men den har definitivt mest hjerte.
