Våren har begynt å røre på seg i Trondheims gater. Det er den tiden på året hvor temperaturen endelig kryper oppover, og folk trekker ut av vinterdvalen med forventning i blikket. Men denne kvelden var det ikke bare utepils og solskinn som lokket; inne i varmen på Byscenen var det dekket for en musikalsk begivenhet av de sjeldne. Royal Jam hadde invitert til fest, og for de som kjenner den trønderske musikkhistorien, var dette mer enn bare en vanlig spillejobb – det var en audiens hos de ekte rojale.
Stamgjester med stjernestatus
Navnet «Royal Jam» kan kanskje virke pretensiøst for de uinnvidde, men i det øyeblikket man ser hvem som står på scenen, forstår man at det er rettmessig fortjent. Med base på den legendariske Cafe 3B i en årrekke, har dette bandet vokst frem som byens best bevarte – og samtidig mest profilerte – hemmelighet. Dette er nemlig gjengen som utgjør en viktig del av ryggraden i trøndersk musikk, musikere som vanligvis fyller stadioner og konsertsaler over hele landet bak våre aller største stjerner.
Bak tangentene finner vi Terje Tranaas, mannen som har vært fast inventar i Sambandet siden 1985. Hans merittliste er så lang at man nesten trenger en egen kveldsmatpause for å lese gjennom den. Fra «Rockheim Hall of Fame» til produksjoner for kongehuset – Tranaas er arkitekten bak de store lydbildene. Ved siden av ham står Lasse Ingebrigtsen, en sanger og gitarist med en stemmeprakt som fyller lokalet. Selv om han kanskje er mer kjent i Tromsøs gater, beviste han i kveld at han er en vokalist i absolutt toppen, med erfaring fra samarbeid med storheter som Chris Thompson og Spike Edney fra Queen.
Legg til den prisbelønte bassisten Morten Skaget, som har turnert verden rundt med TNT og solgt millioner av plater, og den stødige trommeslageren Steinar Krokstad, som har levert takten til alt fra Stage Dolls til Bjørn Eidsvåg siden 1980. Topp det hele med multitalentet Skjalg Mikaelsen Raaen, Sambandets energibombe som trakterer alt med strenger med en slik lekenhet at det ser uforskammet lett ut.
En kveld utenfor A4-rammen
Det var trangt om saligheten på Byscenen denne kvelden. Lokalet var fylt til randen av det man bare kan beskrive som blodfans og nysgjerrige musikkelskere. Byscenen er unik i Trondheim med sin balkongløsning som gir både fantastisk utsikt og en lydopplevelse som sitter som et skudd selv for de som ikke er så god til bens (her rigges det stoler), og i kveld var atmosfæren elektrisk. Det er sjelden man opplever så sterke allsangvibber i Midtbyen uten at det føles påtvunget; her kom det fra hjertet.
Det som virkelig skiller Royal Jam fra mange andre profesjonelle band, er spillegleden. Å se voksne, meritterte menn leke seg på scenen uten en streng A4-ramme er befriende. De gled sømløst mellom dyp seriøsitet og reinspikka humor. Skjalg Raaen, kledd i et antrekk som bandet selv spøkefullt konstaterte måtte være sydd av gamle gardiner, var kveldens ubestridte humørspreder. Hans ablegøyer og evne til å by på seg selv skaper en nærhet til publikum som man sjelden finner på større produksjoner.
Repertoaret var en herlig lapskaus av alt medlemmene har vært involvert i gjennom tiårene. Fra Manfred Mann’s Earth Band-klassikere til smakebiter fra de utallige prosjektene de har preget. Det føltes som å være på ti konserter samtidig, samlet i én kraftpakke. Da Lasse Ingebrigtsen dro til med de mest krevende vokalpartiene, svarte salen med trampeklapp som nesten overdøvet anlegget.
Celebre overraskelser
Men hva er vel en kveld med de kongelige uten gjester? Da Skjalg Raaen guidet en velkjent herre inn på scenen, eksploderte salen i et unisont rop: «GUNNAR!»
Gunnar Pedersen, gitarkongen selv, entret podiet med den ydmykheten som bare en ekte legende kan bære. Finnmarkingen har en diskografi som kan få hvem som helst til å rødme, og selv om han ikke er den som søker søkelyset mest, eide han scenen i det øyeblikket han satte fingrene på strengene. Å se ham briljere ved siden av sine faste våpendragere var en leksjon i musikkhistorie som selv de yngste i publikum burde tatt notater av. Som om ikke det var nok, dukket også Bjørn Røstad opp med sin ikoniske saksofon, selve ryggraden i Sambandet-soundet, og løftet taket enda noen hakk.
En opplevelse som sitter i
Da lysene ble slått på og publikum begynte å sige ut i Trondheimsnatta, var det med brede glis over hele linja. En herre på vei ut betrodde oss at det var kona som hadde dratt ham med, men at han nå hadde funnet sitt nye favorittband. Det oppsummerer kvelden perfekt: Royal Jam leverer på et nivå som både treffer den ihuga musikknerden og den som bare vil ha en knallgod kveld ute.
Selv om gjengen ofte vender tilbake til sin base på Cafe 3B, er konserter som denne på Byscenen et bevis på at de fortjener de største flatene. Men vær advart: Billetter til disse herrene forsvinner raskere enn snøen i aprilsola.
Royal Jam er ikke bare en konsert; det er en feiring av håndverket, vennskapet og den trønderske musikksjelas sjel. Hvis du har sjansen neste gang de inviterer til audiens – ikke nøl. Dette er livemusikk slik den er ment å høres: Ekte, rått og utrolig underholdende.
