Siste sjanse: Bli med på en tidsreise før dørene lukkes i tre år.

TRONDHEIM – Det er vår i luften i Erling Skakkes gate. Men inne i en av byens mest tradisjonsrike bygninger hersker en helt spesiell atmosfære av både nostalgi og travelhet. 1. april pakkes nemlig NTNU Vitenskapsmuseet ned. Når dørene låses, vil de forbli stengt i tre hele år. Vi tok turen innom for et siste gjensyn med historien – og for å oppdage alt vi trodde vi kjente, på nytt.

For mange som vokste opp på 80-tallet, var Vitenskapsmuseet selve inngangen til verden. Dette var tiden før Google og digitale leksikon; ville du vite hvordan verden hang sammen, måtte du oppsøke de tunge bøkene eller de mørke museumssalene. Selv om utstillingene har blitt modernisert og blitt langt mer interaktive, sitter historien fortsatt i veggene.

To gamle kjenninger fra 80 tallet fant vi igjen Spekkhoggeren og den gigantiske blekspruten henger fremdeles trofast i taket. For en åtteåring på 80-tallet var disse to monstrene selve definisjonen på undring, og de gjør inntrykk den dag i dag. Men museet er langt mer enn nostalgi – det er en levende fortelling om hvem vi er, og hvor vi kommer fra.

Havets hvite gull og dramatiske skjebner

En av de mest fascinerende stoppestedene er utstillingen «Havets elfenbein». I middelalderen var etterspørselen etter tenner fra hval og hvalross umettelig. Dette «havelfenbeinet» ble fraktet over enorme avstander, mye av det fra norrøne bosetninger på Grønland via Norge til Trondheim. Her foredlet dyktige kunsthåndverkere råvarene til luksusgjenstander for Europas elite og kirken.

Blant de mest kjente gjenstandene er de unike sjakkbrikkene funnet på Lewis I Hebridene i Scottland, som alene har trukket store publikumsmasser.

Men medaljen hadde en mørk bakside: Jakten var så intens at den knallharde nedslaktingen av hvalross kan ha vært en medvirkende årsak til at de norrøne bosetningene på Grønland til slutt ble forlatt.

Fra vikingtokt til mannen i brønnen

Ferden går videre inn i Vikingutstillingen. Her starter fortellingen med raseriet fra nord i år 793, men nyanseres raskt. Vi ser ikke bare krigere, men også handelsreisende og bofaste bønder som bragte med seg ideer, perler og sølv hjem til Trøndelag.

Mest gåsehud får man kanskje i møte med «Mannen i brønnen». De fleste trondhjemmere kjenner historien fra Sverres saga, om Baglerne som kastet en død mann i brønnen på Sverresborg for å forgifte vannet. Gjennom moderne DNA-analyser og arkeologi har forskerne nå gitt dette offeret et ansikt. Det er en unik mulighet til å se skjelettet og komme tett på en av norgeshistoriens mest dramatiske enkeltskjebner før han igjen blir utilgjengelig for publikum.

Vår felles historie: Fra neandertaler til sørsamisk kultur

Museet våger også å stille de store spørsmålene i utstillingen «Mennesker som oss». For 40 000 år siden var vi ikke alene; minst seks andre menneskearter levde samtidig med oss. Utstillingen utforsker vårt felles stamtre og reiser spørsmålet: Hvorfor var det akkurat Homo sapiens som overlevde?

Like viktig er formidlingen av den sørsamiske historien. Nye arkeologiske funn viser at sørsamene har vært til stede i Midt-Norge langt tidligere enn man før har antatt. Her får vi et innblikk i en kultur som har vært utsatt for hardt press og fornorsking, representert gjennom alt fra vakre hornskjeer til sjaman-trommer som i sin tid ble forsøkt utslettet av misjonærer.

Skjøre farger og hverdagens dokumentasjon

Før vi forlater museet, stopper vi ved den teknisk imponerende utstillingen «Skjøre farger». Her vises autokrombilder – den første kommersielle fargefotoprosessen fra 1907. Disse bildene er ekstremt lysfølsomme og minner oss på hvor flyktig vår visuelle historie er. Det er et tankekors for en generasjon som har sluttet å fremkalle hverdagsbilder: Hva vil stå igjen som historien om vår tid om 100 år?

En takk til de som graver

Vel ute i vårsola sitter man igjen med en dyp respekt for det arkeologiske miljøet i Trondheim. Denne artikkelen er en hyllest til det usynlige maskineriet som holder fortiden vår levende: fra arkeologene som tålmodig graver frem glemte lag av levd liv, til konservatorene som redder gjenstandene fra tidens tann, og formidlerne som gir historien en stemme.

De legger ned en enorm innsats for at vi skal forstå hva vi faktisk går oppå når vi vandrer gjennom blant annet Trondheims gater. Historien er nemlig ikke bare det som skjedde for 1000 år siden – det som skjer i dag, er historie om en uke.

Har du ikke besøkt Vitenskapsmuseet på noen tiår? Da er det dessverre for sent akkurat der, men om tre år gjenåpner de med helt nye utstillinger som garantert vil vekke nysgjerrigheten din på ny. Men la dette være en påminnelse: Gå ut og oppsøk byens mange museer nå; opplev arbeidet til arkeologene – våre stifinnere i tid og rom – og se historien de har hentet frem før utstillingene transformeres.

Vi har flere historiske dypdykk under utarbeidelse som vil publiseres utover sommeren, så følg med!

Det blir spennende å se hva som løftes frem fra magasinene når nye dører åpnes.