LEANGEN ISHALL – Det sto om mer enn bare poeng. Det sto om eksistens, stolthet og en fremtid i norsk topphockey. Da tåken av nerver omsider lettet i Leangen Ishall, sto Nidaros igjen som seierherrer etter en snuoperasjon det vil gå gjettermål om i Trøndelag i lang tid.
Det er sjelden Leangen Ishall føles trang. Men denne kvelden var rammene annerledes. Veggene virket å rykke nærmere for hver tilskuer som fant veien gjennom dørene, med 1736 på tribunen skjønte vi raskt at denne kampen kom til og ta av. For de fleste fremmøtte satt den berømte «klumpen i magen» som støpt allerede før pucken traff isen. Premisset var brutalt enkelt: Seier, og drømmen om fornyet kontrakt i toppen lever. Tap, og veien ned i divisjonssystemet ville føles som en uunngåelig skjebne.
Dette var nervetesten over alle nervetester. Og som med alle gode thrillere, startet det med motgang som testet troen til selv den mest hardbarkede supporter.
En åpning preget av alvor
Fra første dropp var det tydelig at begge lag kjente på alvoret. Spillet var tett, fysisk og preget av en gjensidig frykt som grenset til hjerte stans for å gjøre den avgjørende feilen. Lørenskog kom til Trondheim med en plan om å ødelegge festen, og de utførte den med kirurgisk presisjon i starten.
Det tok nesten en hel periode før den målløse stillheten ble brutt. Etter 17 og et halvt minutt med stillingskrig, fant Lørenskogs nummer 40, J. Barmoen, en åpning. Pucken smatt inn i det blå målet bak Nidaros-keeperen, og plutselig sank temperaturen i hallen med flere grader – i hvert fall emosjonelt. Spenningen ble ikke bare merkbar; den ble fysisk.
Da lagene gikk til første pause, var det med en følelse av at Nidaros hadde fjellet foran seg.
VAR-drama og kokepunktet i andre periode
Hvis den første perioden var en nervøs dans, ble den andre en test på tålmodigheten. Nidaros forsøkte å flytte spillet høyere i banen, men Lørenskog var effektive. Da gjestene satte inn sitt andre mål for kvelden, begynte «skulle det virkelig ikke gå veien?»-hviskingen å bre seg på tribunene.
Midt i denne kritiske fasen oppsto kampens mest kontroversielle øyeblikk. Nidaros fikk presset pucken inn i Lørenskogs målgård. Dommerne blåste, og hele hallen holdt pusten mens de tre stripete tok turen til sekretariatet for videodømming (VAR).
To minutter føles som en evighet når en hel sesong henger i en tynn tråd. Da dommen falt – «ikke mål» – eksploderte Leangen i et unisont utbrudd av frustrasjon. Stemningen mot dommertrioen var, for å si det diplomatisk, relativt varm. Det føltes som om alt gikk mot hjemmelaget.
De magiske ti minuttene: Da tankskipet snudde
Hva som ble sagt i garderoben før tredje periode, forblir mellom de fire veggene, men effekten var elektrisk. Det var som om et nytt lag kom ut på isen – et lag som hadde bestemt seg for at de ikke skulle rykke ned uten å brenne hver eneste kalori i kroppen.
Gnistene ble til en skogbrann i løpet av ti utrolige minutter:
T. Sironen (nr. 14) satte i gang ballet og tente håpet: Stillingen ble 1-2.
Kun ett minutt senere fulgte Vedul-Kjelsås (nr. 79) opp, og taket i Leangen løftet seg for første gang å stillingen ble 2-2.
To minutter etter det igjen dukket A. Øhman (nr. 3) opp og fullførte snuoperasjonen. Å stillingen ble 3-2
Som for å sette et utropstegn på dominansen, hamret A. Lyckåsen (nr. 44) inn Nidaros sitt fjerde mål for kvelden. Å stillingen ble 4-2
Fire mål på cirka ti minutter. Det som startet som en tung skute, hadde snudd som et tankskip på en femøring. Eksplosjonen på tribunen var ikke bare jubel; det var forløsning.
Iskald avslutning og dårlig taper-stempel
Selv om Lørenskog klarte å redusere til 4–3 etter fjorten minutter av sluttperioden og skapte fornyet spenning, var Nidaros-guttene besatte. Fem minutter senere punkterte L. Wisten (nr. 23) kampen da han satte 5–3, og satte dermed spikeren i kista for denne gang.
Kampen endte med totalt åtte utvisninger, noe som vitner om den enorme temperaturen. Men det er det som skjedde etter sluttsignalet som har skapt mest debatt i etterkant. Mens Nidaros feiret med fansen, valgte Lørenskog-spillerne å gå rett i garderoben uten de sedvanlige høflighetsfrasene. Reaksjonene på sosiale medier lot ikke vente på seg, hvor mange karakteriserte oppførselen som unødvendig «grinete».
Hvor skal dette ende?
Med denne 5–3 seieren har Nidaros skaffet seg et fantastisk utgangspunkt før den aller siste og avgjørende ka+mpen i Lørenskog. De har vist at de har mental styrke til å komme tilbake fra de mørkeste situasjoner, og de har vist at trøndersk hockey hører hjemme på det øverste nivået.
Spørsmålet alle stiller seg nå er: Hvor skal dette ende? Svaret får vi om kort tid når den siste pucken er droppet i Lørenskog. En ting er sikkert – etter den kampen vet vi nøyaktig hvordan hockeysesongen neste år ser ut i Trondheim.
Hvis du ikke fikk med deg dramatikken i Leangen denne kvelden, har du fortsatt en sjanse til å støtte laget i den siste innspurten. Dette er norsk ishockey på sitt mest intense, sitt mest brutale og sitt aller vakreste.
Vi sees på neste kamp – dette vil du ikke gå glipp av!
