Lyden av joggesko som skriker mot parketten fyller hallen i Rostenhallen på Sørsiden av Trondheim. Spillerne løper, roper og dirigerer hverandre gjennom en intens treningsøkt. Tempoet er høyt, pausene korte og kravene tydelige. For spillerne i Sørsia Lions handler treningene om langt mer enn bare å bli bedre i basketball – de er et viktig steg på veien mot en større drøm.
Flere av spillerne håper nemlig at satsingen i Trondheim kan føre dem videre til collegebasket i USA, og kanskje en profesjonell karriere.
Sterkere klubb etter sammenslåing
Kaptein Rokas Pocius (19) har vært en del av klubben i seks år. Han begynte som U14-spiller og har sett hvordan miljøet og nivået i klubben har utviklet seg.
– Jeg startet da jeg var U14-spiller, og nå er jeg allerede 19. Jeg har alltid trivdes her, sier han.
Et viktig vendepunkt for klubben kom i 2023, da basketballmiljøene fra Tiller og Sørsia slo seg sammen. Resultatet ble en sterkere klubb med flere spillere og høyere ambisjoner.
– Da lagene ble slått sammen, ble nivået løftet. Samtidig kom Will inn som trener, og da ble det en helt annen mentalitet i klubben, forklarer Pocius.
Den amerikanske treneren har siden satt et tydelig preg på treningskulturen i Trondheim.
Trening i «rød sone»
På treningene til Sørsia Lions er intensiteten høy fra første til siste øvelse. Spillere løper sprint etter sprint, mens treneren følger nøye med på innsatsen.Pocius forklarer at trenerens filosofi er enkel: hver eneste trening skal være maksimal.
– Han vil at hver trening skal være i rød sone – altså full maks. Hvis du ikke gir alt, har du sløst bort dagen, sier han.
Denne mentaliteten preger også kommunikasjonen på banen. Under øktene roper spillerne konstant til hverandre, både for å gi beskjeder og for å motivere lagkameratene.
– Det bygger mentalitet i laget. Du lærer å snakke med lagkameratene dine og får bedre kjemi. Når det blir jevnt i slutten av en kamp, må alle vite hvor de andre er på banen.
Kommunikasjon, disiplin og tempo er nøkkelordene.
Drømmen om collegebasket
For kapteinen er målet klart: han vil til USA.
– Målet mitt er å få fire år med collegebasket i USA, uansett divisjon. Til slutt vil jeg kunne leve av basketball og spille profesjonelt, sier Pocius.
Basketballinteressen hans kommer ikke helt tilfeldig. Foreldrene hans har røtter i Litauen – et land hvor sporten har en helt spesiell plass i kulturen.
– Basket er nesten som en religion der. Jeg føler jeg har det litt i blodet, sier han.
Drømmen om collegebasket er også noe stadig flere norske spillere sikter mot. For unge spillere kan det være en vei til både utdanning og et høyere sportslig nivå.
Satser på flere lag
Lagkameraten Kevin Leraand (18) deler mange av de samme ambisjonene. Han spiller både for Sørsia Lions og for Nidaros Jets.
– Jeg vil gå så langt jeg kan med sporten. Målet er å kunne leve komfortabelt av det jeg elsker å gjøre, sier han.
Samtidig erkjenner han at veien til en profesjonell basketballkarriere kan være vanskelig i Norge.
– Norge har ikke det største markedet for basket ennå. De beste importspillerne kan leve av det, men for den gjennomsnittlige spilleren i toppdivisjonen er det vanskelig, sier Leraand.
Derfor ser også han mot muligheter utenfor landet.
Landslagsdrømmen lever
Leraand har allerede fått kjenne på nivået utenfor klubbhverdagen. For to år siden spilte han på Norges U16-landslag, og nå håper han å bli tatt ut til nye samlinger med U18.
– Jeg har vært i kontakt med trenerne, og det virker lovende. Mange av spillerne kjenner hverandre fra før, så vi har en god gruppe, sier han.
Interessen for basketball startet hjemme.
– Storebroren min spilte basket før, og jeg ville være som ham. Da han begynte å være mer borte fra huset på grunn av trening, fikk jeg også lyst til å prøve.
Det som startet som inspirasjon fra en eldre bror, har etter hvert blitt en seriøs satsing.
Høye krav i treningshverdagen
Både Leraand og Pocius trekker frem treneren som en avgjørende faktor for utviklingen deres.
– Han setter tydelige forventninger før hver sesong. Hvis du ikke er villig til å legge inn innsatsen, kan du ikke forvente mye spilletid, sier Leraand.
Kravene gjelder ikke bare ferdigheter, men også disiplin.
– Hvis vi ikke løper til treneren når vi skal samles, kan vi fort ende opp med å løpe i ti minutter. Det handler om å sette mentaliteten hver gang.
Selv om reglene kan være strenge, mener spillerne at det er akkurat dette som gjør laget bedre.
– Det er et perfekt møte mellom spillere med høye ambisjoner og en trener som vet hva som skal til for å nå dem, sier Pocius.
Mange timer i hallen
For spillerne i Sørsia Lions betyr satsingen mange timer i hallen hver uke. Treninger, kamper og individuell oppfølging fyller kalenderen.
Ifølge spillerne selv kan det bli mellom 12 og 15 økter i uka.
Det krever både motivasjon og dedikasjon – spesielt når basketball fortsatt er en relativt liten idrett i Norge sammenlignet med fotball og håndball.
Likevel vokser interessen for sporten, også i Trondheim.
For spillerne på parketten i Sørsjøa idrettshall er målet klart: å utvikle seg, vinne kamper og ta neste steg i karrieren.
Alt for én ting – drømmen om en dag å kunne leve av basketball.
