Blod, kuldegrader og en enorm dugnadsånd. Da Lystig Lag AS skulle filme sin nyeste pilot i Trondheims gater, stod Sport og Scene klare i kulissene. Resultatet er en produksjon som beviser at trøndersk filmbransje biter fra seg – bokstavelig talt.
TRONDHEIM: Det er vinterferie i bartebyen, men mens de fleste nyter rolige dager, er stemningen alt annet enn avslappet i Granåsen. Her, mellom snøtunge trær og bitende kulde, utspiller det seg scener som minner mer om den amerikanske suksesserien «The Walking Dead» enn en idyllisk skitur.
Lystig Lag AS er i full gang med sitt nyeste prosjekt, og vi i Sport og Scene har vært med på reisen helt siden i fjor høst. Etter det suksessfulle samarbeidet med «Dreamalism», var forventningene høye da teamet samlet seg for å puste liv i en post-apokalyptisk visjon på trøndersk jord.
Sport og Scene har bistått med alt fra transport og teknisk assistanse til dokumentasjon av det som skjer bak kamera. Når temperaturen sank og vinden bet i kinnene på skuespillerne, ble vår rolle som støttespillere ekstra viktig.
– Det krever sin mann og kvinne å stå timevis i ro når gradestokken kryper nedover. Men med et erfarent team i ryggen ble utfordringene løst fortløpende. Vi sørget for varme biler og varme pledd mellom opptakene, forteller en av de frivillige.
Et stjernelag bak kamera
Bak enhver god film står et stødig apparat. Under ledelse av produsent Martin Almo-Stabell og regissørene Mathias Platou Aaseth og Judit Elena Østern Lien, ble hver scene meislet ut med presisjon. Med seg på laget hadde de et dedikert crew:
Co-producere: Sara Klevstuen Ulsund og Tove Strømman Matera (sistnevnte holdt også kontroll på catering).
Førstehjelp: Ann Kristin Henriksen passet på sikkerheten på sett.
Manus og regi-støtte: Script supervisor Thea Johansen og 1st AD Jonas Tiller Naustan holdt orden i kaoset.
Totalt var mellom 30 og 40 personer i sving hver eneste dag. Det som gjorde denne produksjonen ekstra spennende, var bredden i casting-arbeidet. Selv om basen er trøndersk, var både Oslo og Bergen representert foran kamera, noe som ga settet en dynamisk og profesjonell energi.
«Me må rolla!»
Selv om rammene var seriøse, var humøret en viktig faktor for å holde ut de lange dagene. Da uka nærmet seg slutten og trettheten begynte å melde seg hos både crew og skuespillere, ble intern humor redningen.
Slagordet «Me må rolla!» ble en gjenganger på settet de siste dagene – et kamprop som fikk frem latteren selv når fingrene var stive av frost og snøen lavet ned over kamerautstyret.
Næringslivet som støttespillere
Et uavhengig filmprosjekt i Trondheim er avhengig av velvilje fra lokale aktører. Her har støtten vært overveldende. Hele åtte bedrifter stilte opp med utlån av alt fra eiendommer til kjøretøy.
Spesielt viktig var bistanden fra produksjonsselskapet Helmet, som stilte med nødvendig utstyr. Vi fikk også låne trekkvogner og biler til de teknisk krevende bilscenene – en avgjørende brikke for å få historien til å virke troverdig. At St. Olavs hospital åpnet dørene for filming, ble selve kronen på verket for å gjøre det visuelle uttrykket komplett.
Drømmer du om lerretet?
Å se barneskuespillere og voksne profesjonelle jobbe side om side med en slik dedikasjon, er en påminnelse om hvor mye talent som finnes i regionen. Trondheim er i ferd med å markere seg for alvor på det norske filmkartet.
Vår oppfordring til alle som bor i byen er klar: Neste gang du ser et skilt som varsler om filminnspilling, eller ser en annonse etter statister – meld deg på! Kanskje sitter du på en uoppdaget skuespiller i magen?
Vi i Sport og Scene vil takke alle involverte for innsatsen. Nå gleder vi oss stort til å se resultatet av denne trønderske apokalypsen på skjermen. Det er bare å stålsette seg – growniene kommer.































