Det sitrer av forventning i luften i Trondheim. Kulden biter kanskje litt i kinnene idet vi går inn dørene på Trøndelag Teater, men i det øyeblikket lyset dempes i salen, blir vi varmet av en energi som bare ekte scenemagi kan skape. Denne gangen er det Roald Dahls udødelige klassiker, Matilda, som står for tur – og for en festforestilling det har blitt!
En tidløs historie om mot og rettferdighet
De fleste av oss kjenner historien om Matilda Malurt, den eksepsjonelt intelligente jenta som vokser opp i en familie som overhodet ikke forstår henne. Roald Dahls bok fra 1988 er en bauta i barnelitteraturen, og tematikken er like aktuell i dag. Matilda blir møtt med ignoranse hjemme, der foreldrene ser på hennes kjærlighet for bøker som en irriterende uvane. Men som vi lærer gjennom stykket: Selv om man er liten, kan man gjøre store ting.
Når Matilda starter på skolen, møter hun den fryktinngytende rektoren Miss Trunchbull, et symbol på urettferdig maktbruk. Heldigvis finner hun en alliert i den milde Frøken Honey. Det er i dette spennet mellom det mørke og det håpefulle at Matildas telekinetiske evner våkner. Gjennom sang, dans og en solid porsjon rettferdighetssans, tar hun kampen mot tyranniet.
Når Trondheim dyrker frem sine egne stjerner
Det som virkelig løfter denne oppsetningen, er det imponerende bidraget fra lokale krefter. Musikalfabrikken på Rotvoll og RAW Dance Studio har «ruget» fram mange av de på scenen. Da Trøndelag Teater ba om barn til åpen audition, kom det over 100 stykk og mange av disse kom nettopp fra disse plassene, og resultatet vi ser på scenen i dag er et solid bevis på at det jobbes meget godt med barn og unge i Trondheim. Det er ikke bare lek; det er ferdigheter, disiplin og en smittende glede som beviser at byen vår er en av landets fremste rugekasser for scenekunst.
Disse unge skuespillerne viser en lekenhet og en faglig tyngde som kan ta pusten fra publikum. Uttalen er tydelig, sangene sitter som støpt, og energien smitter over på hver eneste rad i den utsolgte salen. Selv om noen få i publikum nevnte at enkelte sangtekster kunne være utfordrende å fange opp i de raskeste partiene, var helhetsinntrykket preget av profesjonalitet og pur glede.
Trøndersk gull på de skrå bredder
Trøndelag Teater har virkelig skjønt verdien av å satse lokalt. Ved å hente inn profilerte navn fra byens rike musikkliv, har de skapt en produksjon som føles nær, ekte og profesjonell for oss som bor her.
Ragnhild Risnes: Datteren til Ulf Risnes (Tre Små Kinesere) beviser at eplet ikke faller langt fra stammen. Som selvstendig artist er hun god men hun stråler på scenen og viser et talent og en trygghet som imponerer. Hun er ikke redd for å by på seg selv med herlige ablegøyer!
Kjetil Sandnes: Kontrabassisten fra Tre Små Kinesere bidrar med musikalsk stødighet som løfter forestillingen til spennende høyder.
Åsmund Flaten: Man kommer ikke utenom kapellmesteren selv. Med imponerende 29 år bak seg på Trøndelag Teater, er han en institusjon i seg selv. Flaten vet nøyaktig hva han holder på med, og hans stødige hånd over det musikalske sørger for at alt flyter perfekt.
Skjalg Raaen: Selv om han ikke står midt i rampelyset på scenen som vi kjenner han fra Sambandet, så har Sjalg Råen definitivt en finger med i spillet. Han sitter trygt plassert bak kulissene med gitaren på fanget – for som vi vet, der du finner Sjalg, er en gitar aldri langt unna.
Dette er «trøndersk gull» i praksis. Der idretten noen ganger ser utover landegrensene for og få ett gull lag, viser kulturlivet i Trondheim vei ved å foredle og bruke de enorme kreftene som finnes rett utenfor døra, lokalt er Trøndelag en gull kiste for kultur.
Regi som treffer både hjerte og hjerne
Regissør Kjersti Haugen og hennes team har gjort en formidabel jobb med å sy sammen dette store maskineriet. Det å få barn og voksne til å fungere så sømløst sammen krever både tålmodighet og visjoner. Det var tydelig at publikum satte pris på innsatsen; stemningen i salen var god, og aldersspennet var stort.
Vi kom i snakk med en av de eldre teatergjengerne i pausen. Vedkommende hadde tidligere opplevd Musikalfabrikkens oppsetning av Shrek i Olavshallen, og var full av lovord også denne kvelden. For en som har fulgt med på hva de unge talentene i byen kan få til, var det en ren glede å se dem utfolde seg på en profesjonell scene med en slik selvsikkerhet og kunstnerisk nerve. Konklusjonen var klar: Kunst på scenen fremført av ungdom er en berikelse for hele byen.
En rød tråd av ettertanke
Selv om Matilda er fylt med humor og magi, stikker forestillingen dypere. Den røde tråden handler om mobbing, nedverdigelse og det universelle håpet om å bli elsket og sett. Noen publikummere reagerte på den tidvis røffe språkbruken, men i Roald Dahls ånd er dette et virkemiddel for å understreke alvoret i situasjonene Matilda står i.
Det er denne ærligheten som gjør at man forlater teateret med ettertanke. Stykket tør å være mørkt, slik at lyset fra Matildas seier skinner enda sterkere.
Oppsummering: En triumf for det lokale talentmiljøet
Selv om dette er en ren Trøndelag Teater-produksjon, vitner resultatet om et profesjonelt miljø i Trondheim som blomstrer som aldri før. At så mange av de medvirkende har vokst opp og utviklet seg på samme arenaer, som for eksempel Musikalfabrikken or RAW, gir forestillingen en helt egen synergi og energi. Dette er mer enn bare en teateroppsetning; det er en feiring av lokalt talent, barndommens mot og byens evne til å fostre frem morgendagens stjerner.
Har du ikke sikret deg billett ennå, er det bare å kjenne sin besøkelsestid. Matilda er en opplevelse du sent vil glemme!
