Trondheim liker å kalle seg en teknologihovedstad, men de som kjenner byens puls, vet at det er mellom de historiske byggene og i de mørke klubblokalene den virkelige energien ligger. Trondheim er en kulturby som trives best i motvind – en by der det kreative miljøet alltid har evnet å skape varme i et kaldt klima. Når januar går mot hell, og resten av landet fremdeles er i vinterdvale, våkner Midtbyen til liv på en måte bare Trondheim kan. Trondheim Calling har blitt selve symbolet på dette; en årlig musikalsk vitamininnsprøytning som bekrefter byens posisjon som landets viktigste utklekkingsanstalt for nye talenter.
Årets utgave var intet unntak. Det startet brutalt. Torsdagen ble sparket i gang med tosifrede minusgrader som bet i kinnene og truet med å fryse fast både instrumenter og publikum. Men som alle som elsker denne byen vet: Ingenting varmer som en god konsert og et par hundre tette medmennesker. Da fredagen og lørdagen kom, slapp kulda taket, og vi satt igjen med det som kanskje er den mest vellykkede festivalen i Callings historie.
En byvandring i musikk
Det unike med Trondheim som festivalarena er hvor tett og intimt alt føles. Med 9 scener sentrert i hjertet av byen, blir avstandene korte, men opplevelsene store. Tettheten mellom scenene gjør at man kan vandre fra den ene sjangeren til den andre på få minutter, noe som skaper en helt spesiell dynamikk i bybildet.
På Byscenen, byens nesten ubestridte storstue, fikk vi servert artister som beviste at de er klare for langt større oppgaver. Det er noe med akustikken og historikken i de veggene som løfter fremvoksende artister til nye høyder. Det samme kan sies om Lille Sal i Olavshallen. Den mørke «blackboxen» i kjelleren er en perle – et sted hvor man virkelig kan miste seg selv i lyden og komme tett på musikken.
Mange av de besøkende fikk i år oppleve scener de aldri hadde satt sine ben på før. Den største snakkisen var utvilsomt Ulven. Det er gamle Trykkeriet scene har gjenoppstått i ny drakt, som standup- og klubbscene tilførte den festivalen en frisk nerve. Det er en genistrek å ta i bruk slike lokaler; det gir publikum en følelse av å oppdage byen på nytt, samtidig som man oppdager ny musikk.
Intimsone? Hvilken intimsone?
Skal man snakke om atmosfære, kommer man ikke utenom Moskus. Her ble det i år holdt en bursdagsfeiring av de store da Polar Management inviterte til fest. Med kjente fjes som Ulf Risnes og Tre små kinesere i «butikken», var trykket så voldsomt at begrepet «intimsone» ble redefinert. På Moskus var intimsonen tidvis begrenset til innsiden av dine egne klær. Det var stappfullt alle dagene, men det er akkurat denne typen nærhet som skaper de legendariske øyeblikkene man snakker om etterpå.
«Risiko og glede»
Midt i festivalmylderet, i en av de mange køene utenfor Moskus, støtte vi på daglig leder Guro Furunes Pettersen. Hun virket fattet, til tross for det enorme ansvaret det er å styre en skute med 90 konserter over tre dager.
– Det er risiko å arrangere i januar, uttalte hun i forbifarten. – I fjor var det snøstorm som preget Trondheim, i år er det kuldegrader. Men det er så mange glade mennesker i køene til scenene likevel, og det gjør det verdt det.
Hennes observasjon traff spikeren på hodet. Til tross for den bitende starten på helgen, var det en merkbar glede blant publikum. Folk kom ikke bare for å se artistene de allerede kjente, men for å bli overrasket.
En musikalsk blomsterbukett
Det er umulig å dekke alt når programmet er så omfattende, men spekteret var imponerende. Vi fikk oppleve alt fra skjør indie og samisk pop til hardtslående rock og elektronika. For oss i pressen er det bare å innrømme: Årets arrangement var en full klaff. Kvaliteten på artistene som er hentet inn viser at Trondheim Calling har fingeren på pulsen av hva som rører seg i Musikk-Norge.
Trondheim Calling er ikke bare en festival; det er en gave til byen. Når Trondheim egentlig ikke har våknet ordentlig til liv etter julerush og nyttårsdvale, kommer denne festivalen som en fargesprakende blomsterbukett. Den minner oss på at vi bor i en av landets viktigste musikkbyer.
Vi takker for tre dager med tettpakkede scener, nye favorittartister og en atmosfære som overvant selv de hardeste minusgradene. Vi ses i køen neste år.
Leave a Reply