Det er første søndag i januar, og Leangen ishall ligger fortsatt litt i julemodus. Det er stille i gangene, kaffekoppene damper langsomt på tribunen, og lyden av skøytestål mot is er det eneste som bryter roen. Men bak den rolige fasaden er det duket for en kamp som skulle vise at lidenskapen for ishockey slett ikke forsvinner med årene. Søndag 4. januar møttes veteranlagene Astor Dreamteam/Wing og Hippos Hockey Trondheim/Tiller til dyst i det som med et glimt i øyet kan kalles et lite bydelsoppgjør.
Det sies ofte at jo lengre ned i divisjonene man kommer, desto hardere blir spillet. Om det stemmer fullt ut kan diskuteres, men denne kvelden viste i alle fall at intensiteten, konkurranseinstinktet og viljen til å gi alt fortsatt lever i beste velgående blant veteranene. Kampen startet riktignok rolig, nesten forsiktig, som om lagene kjente litt på hverandre og på isen. Men det skulle ikke vare lenge før tempoet ble skrudd opp.
Astor Dreamteam/Wing var laget som først tok kommandoen. Etter 9 minutter og 30 sekunder i første periode satt pucken i nettet, og nummer 19, L. Kotsbakk, stod igjen som siste mann på pucken. En solid åpning og en påminnelse om at erfaring og samspill ofte veier tungt i veteranhockey. Scoringen virket å vekke Hippos Hockey Trondheim/Tiller, for kort tid etter ble det tydelig at de hadde fått blod på tann.
Etter 13 minutter kom utligningen. Hippos økte tempoet, vant flere dueller og satte Astor under press. Kampen var for alvor i gang, og det som hadde startet kontrollert utviklet seg raskt til en underholdende og fartsfylt periode. Pucken gikk raskere, kroppene jobbet hardere, og viljen til å vinne var åpenbar hos begge lag. Da første periode var over, viste måltavlen 3–1 i favør Hippos – et resultat som speilet et lag som hadde tatt over initiativet.
I andre periode var det liten tvil om at begge lag ønsket å sette sitt preg på kampen. Tempoet ble ytterligere skrudd opp, og det begynte å synes at dette var veteraner som fortsatt tar idretten på alvor. Med høyere intensitet kom også utvisningene. Astor ble litt hardere i klypa og pådro seg to utvisninger, mens Hippos måtte sone én. Det er ofte i slike situasjoner rutinen kommer til sin rett, og begge lag viste både disiplin og forståelse for spillet, til tross for at følelsene tidvis lå utenpå draktene.
Kampen fortsatte å bølge frem og tilbake, og selv om Hippos etter hvert fikk et lite overtak, var Astor aldri langt unna. Da sluttsignalet gikk, stod det 6–4 til Hippos Hockey Trondheim/Tiller. Et rettferdig resultat i en jevn kamp, men først og fremst et oppgjør preget av respekt, spilleglede og kjærlighet til sporten.
På tribunen hadde rundt 20 hockeyinteresserte funnet veien til Leangen ishall. Det er kanskje ikke fulle hus eller høy allsang, men det er likevel gledelig å se at også veterankamper trekker publikum. For mange av de fremmøtte handler det ikke bare om resultatet, men om å støtte lokalt engasjement og feire gleden ved å være i aktivitet – uansett alder.
Denne kampen er et godt eksempel på hvor viktig fysisk aktivitet er også som veteran. Ishockey gir ikke bare trening i form av kondisjon, styrke og koordinasjon, men også et sosialt fellesskap som betyr mye. For mange av spillerne er dette ukens høydepunkt – en arena hvor gamle rivaler møtes, vennskap vedlikeholdes og nye minner skapes. Det handler om mestring, om å holde kroppen i gang og om å kjenne på den samme gleden som da man først snørte på seg skøytene.
Vi som var til stede trivdes godt i Leangen ishall denne søndagen. Det var ekte hockeyglede, ærlig innsats og mange smil – både på isen og på tribunen. Veteranidretten viser at det aldri er for sent å konkurrere, bevege seg og ha det gøy. Det er derfor liten tvil om at vi dukker opp igjen ved en senere anledning, klare for mer veteranhockey med puls, engasjement og ekte idrettsglede.
