TRONDHEIM: Desember i Trondheim er alltid fylt av kultur, lys og forventning, men i år er det ett arrangement som virkelig har fanget oppmerksomheten vår: jubileumsforestillingen til Musikalfabrikken i Olavshallen. Midt mellom konserter, teater, show og julemarkeder har publikum strømmet til en forestilling som i hele 35 år har gitt små og store ekte juleglede. Det er ikke mange teaterstykker som kan smykke seg med en så lang historie – og enda færre som fortsatt fyller salen med barnelatter, varm nostalgi og ekte julemagi.
Det er nemlig Bynesgutan Teaterlag som opprinnelig skrev stykket, og at en lokalproduksjon kan holde stand i over tre tiår, er en prestasjon i seg selv. Den slags teatertradisjon er ikke bare sjelden – den er et lite stykke kulturhistorie for Trondheim.
Tre nisser, én jul – og en hel del forviklinger
Forestillingen tar utgangspunkt i at det finnes flere typer nisser – og at ikke alle nisser nødvendigvis kommer overens. Her møter vi Norpol-nissen, en blid og velkjent figur som minner mistenkelig mye om den kommersielle julenissen slik vi kjenner ham fra reklamer og eventyr. På den andre siden har vi Skogsnissen, en nisse som gir publikum sterke assosiasjoner til Alf Prøysens univers og «Snekker Andersen»-tradisjonen. Og sist, men på ingen måte minst: Fjøsnissen. En energibombe av en nisse som ser ut til å leve på ren sukkerkraft. Han flyr over scenen i et tempo som er umulig å ikke le av – konstant på farten, alltid i trøbbel, og aldri helt klar for alt som skal gjøres.
Inn i dette nisselandet kommer barna Tor og Helle. De gleder seg grenseløst til jul, og tradisjonene er på plass: hogge juletre, lage julepynt og – selvsagt – sette ut grøt til nissen. Det er i dette magiske øyeblikket, når forventning og virkelighet møtes, at barna plutselig får et glimt av nissene. Og da er forviklingene i gang.
For når Norpol-nissen mister sekken sin, Skogsnissen forsøker å rydde i skogen, og Fjøsnissen ligger etter med pakkingen, må de samarbeide. Det går omtrent like bra som å blande olje og vann. Publikum får oppleve både krangling, misforståelser, rampestreker – og etter hvert, selvsagt, ekte samarbeid og juleånd.
Barna reagerer – og det gir forestillingen liv
En av de store styrkene i denne forestillingen er hvor levende og umiddelbart barna i salen reagerer. Det er nesten umulig å ikke smile når en fjøsnisse spretter frem fra ingensteds og små barn gisper høyt, eller når Skogsnissen bryter ut i noe uventet og latterbølgene brer seg.
På årets forestilling var det barn som lente seg frem i setet, med øyne så store som julestjerner. Noen var litt skeptiske – slik ekte møte med nisser ofte kan være – mens andre var fullstendig trollbundet. Og det er kanskje det vakreste med stykket: at det skaper ekte møte mellom barnas fantasi og juletradisjoner som har levd i generasjoner.
Vi har selv sett forestillingen for noen år siden, og det er ingen tvil: julemagien er ikke blitt svakere. Tvert imot – den føles sterkere, som om stykket har vokst sammen med publikum, med tradisjonene og med byen. Det er sjeldent å finne en produksjon som både beholder sjelen sin og samtidig klarer å fornye seg.
Olavshallen – julebyen Trondheim på sitt beste
Olavshallen har vært fylt til randen med arrangementer gjennom hele desember, men dette stykket er et av dem som virkelig setter tonen for julehøytiden. At en lokal historie, skrevet av et lokalt teaterlag, får skinne på en av byens største scener – og fortsatt engasjerer barn, besteforeldre, foreldre og hele familier – viser hvor sterk Trondheims kulturarv er.
Musikalfabrikken skal også ha ros. Det ligger mye arbeid bak å holde liv i et stykke år etter år, og likevel sørge for at det føles friskt, morsomt og relevant. Kostymer, lys, musikk, koreografi og skuespill – alt er gjennomført med kjærlighet til tradisjonen og respekt for historien.
For deg som vil ha ekte julefølelse før jul
Forestillingen spilles frem til 21. desember, og for familier som ønsker å gjøre noe sammen i førjulstiden, er dette et varmt og nostalgisk høydepunkt. Kanskje sitter du med besteforeldre som elsker gamle julefortellinger, foreldre som vil videreføre barndomsminnene sine, barn som lengter etter magien – eller barnebarn som aldri har møtt en nisse på en scene før. Da er dette stykket midt i blinken.
Det er ikke mange kulturarrangementer som klarer å samle tre generasjoner i samme rom, med like stor begeistring. Men denne forestillingen gjør nettopp det. Den skaper fellesskap. Den minner oss på hvorfor juletradisjoner betyr noe. Og den gir oss et lite pusterom i desemberstresset – et sted hvor vi kan lene oss tilbake og tro på magien igjen.
Leave a Reply