Publikum i Granåsen fikk oppleve både himmel og helvete i løpet av helgens konkurranser, kontrastene var virkelig store. I herrelangrennet dominerte de norske og i dameklassen ble de norske slått.
På sprinten var Stavås Skistad blant favorittene. I stedet endte en feilvurdering med at hun forsvant ut av tetkampen. Skistad er kjent for å holde følelsene for seg selv, og heller ikke denne gangen delte hun mye om skuffelsen som fulgte etter fiaskoen.
I motsatt ende av følelsesskalaen sto Emil Iversen. Han har aldri lagt skjul på temperamentet sitt, og etter flere år med motgang – nesten fem sesonger – var det få som så ham som en reell OL-kandidat. Men etter en omfattende livsstilsendring, inspirert av kompisen Johannes Høsflot Klæbo og hans strenge regime, har den 34 år gamle veteranen funnet tilbake til toppformen.
Borte var bildet av unggutten som prioriterte sene kvelder og Playstation. I stedet fikk publikum se en moden, fysisk sterk utøver som har lyktes med sin snuoperasjon.
Etter målgang kom følelsesutbruddet: staver og armer i været, et bredt smil – og tårer. Lettelse, glede og en etterlengtet bekreftelse på at arbeidet hadde gitt resultater. Ordene rant ut av ham i intervjuet etterpå, ekte og usminket.
Hvordan greide Granåsen seg som arrangør?
Vi var der også under VM-dagene tidligere i år. Arrangementet denne gang var tatt ned til «et minimum», men hadde det som trengtes, og med frivillige som hadde trening fra VM-dagene ble dette et flott arrangement.
Publikum koste seg både på tribunen og noen ute lang løypene. Det var også fint å se barn som hadde skiaktivitet i «Fan-sonen». Der var det muligheter til å grille sin egen mat og kjøpe noe for de som ønsket dette.
Vi må ikke glemme at det også var kombinert i Granåsen denne helga.






























Leave a Reply