Juleinferno, gule kort og gloser i fri flyt: Kolstad – Runar ble et håndballdrama for historieboka

Det nærmer seg jul, og mens pepperkaker og barnesanger fyller butikkene, har håndballen i Trondheim fått sin egen form for høytidsstemning. For hos Kolstad var det verken gløgg eller mandariner som sto på menyen denne kvelden – men derimot interesante gule kort, hevede øyenbryn og temperaturer som kunne tint snøen på parkeringsplassen.

Det gikk for seg i muren til Runar

Den ene av årets siste hjemmekamper ble nemlig alt annet enn en rolig førjulsvorspiel. Med 1265 tilskuere på tribunen, som tydelig hadde satt av kvelden til å både kose seg og rive seg i håret, ble det servert en opplevelse som minnet mer om tidlig påske enn advent: For sjelden har vi sett gule kort på så kort tid. Det eneste som manglet, var vel egentlig et par påskeharer til å holde styr på kampen, eller vent, hva var fargen på dommerne?

Dommerne stjal showet – og delegatene fikk trimmet både puls og stolbein

Som om ikke temperamentet på banen var nok, valgte dommerne å sette sitt tydelige preg på kampen. Hele seks tominuttere ble delt ut, flankert av to treneradvarsler – én til Christian Berge på Kolstad-benken, og én til Runars Einar Veierød. Begge tok sin «påskegule gave» med… skal vi si… en viss skepsis.

Når delegaten kommer med melding, da er det alvor
Kolstads bombefly fant målet

Men det stoppet ikke der. Aldri tidligere har vi sett delegaten fra forbundet så mye opp av stolen. Han spratt opp oftere enn publikum ved et Kolstad-kontringsmål, og det sier sitt. For når både gloser og håndbevegelser fra spillerne til tider beveget seg farlig nær ishockey – ja, da fikk delegatene nok å holde øye med.

Heldigvis stoppet opptrinnene før det hele tok helt av. Men at publikum hevet både bryn og volum mer enn én gang – det er det ingen tvil om.

Treg åpning – men tett, tett, tett

Da kampen først skulle i gang, tok det faktisk over ett minutt før Runar åpnet målkontoen. Kolstad brukte 3 minutter og 48 sekunder på å svare, og publikum rakk nesten å lure på om lagene vurderte å spare målbeholdningen til juleferien. Men det som startet sakte, utviklet seg raskt til en thriller av de sjeldne.

De første 16 minuttene var et jevnt og intenst rotterace. Ingen av lagene ville gi fra seg en centimeter uten kamp. Men så – sakte men sikkert – begynte det å dure som et kjent tog: Kolstad-maskineriet fant rytmen, toget lukket dørene og begynte å trekke fra.

Dette er ikke ofte og se i Kolstad arena
Litt frustrasjon denne kvelden?

Og om man trodde hjemmelaget kun hadde distinkte linjespillere og skyttere som kunne avgjøre kamper, tok man feil: For det åttende Kolstad-målet kom fra ingen ringere enn målvakt Andreas Palicka, som med et presist kast satte sitt preg på oppgjøret. Men gleden ble kortvarig – for Runars våpen, Christoffer Rambo, sørget for balanse i regnskapet igjen bare fire minutter senere.

Pausepuls og usikkerhet

Da dommerne endelig lot fløyta hvile litt, sto det 16–13 på tavla i Kolstads favør. Likevel var det en merkbar uro i hallen. Kampen var såpass tett og nervøs at publikum brukte pausen til å diskutere alt fra taktikk til dommerlinje – og kanskje også vurdere om de burde hatt med seg både niste og kamillete.

Og som om ikke nervene hadde fått nok juling, tok det rundt to minutter før andre omgangs første scoring kom – og det var Runar som fikk den. Da steg usikkerheten ytterligere et hakk blant de rødkledde supporterne på tribunen.

Og det kortet gikk til benken
Ikke ofte delegaten er så "hands on"
Ett minutt, fem mål, og en temperatur som steg som en luftballong

Etter åtte og et halvt minutts spill eksploderte kampen i et av kveldens mest absurde høydepunkter: På omtrent ett minutt ble det scoret hele fem mål – annenhver gang. Publikum rakk knapt å snu seg mellom jubel og frustrasjon, og Anders Bergheim som speaker måtte jobbe i høygir for å holde tritt.

Kolstad tok to måls ledelse etter dette minuttkaoset, og selv om Runar fortsatte å true, var det som om Kolstad endelig klarte å låse kampen i sitt spor.

Sluttresultatet – og hvorfor dette var alt annet enn en enkel seier

Da sluttsignalet gikk og fløyta omsider fikk sin velfortjente pause, sto det 37–31 på måltavla. Kolstad vant – men lett var det absolutt ikke.

For sjelden har en hjemmekamp vært så fragmentert av avblåsninger, strenge dommerblikk og opphetede dueller. At Kolstad likevel klarte å holde hodet kaldt og trekke det lengste strået, sier mye om mentaliteten som preger laget denne sesongen.

Hakket før spillerne gjør opp seg imellom
Farten hjalp kolstad denne kvelden
Tabellens toppstrid strammes til

Med denne seieren er Kolstad oppe på andreplass. De står nå med 22 poeng med én kamp mindre spilt enn Elverum, som topper med 23 poeng på 13 kamper. Med andre ord: Det er fremdeles full mulighet for Kolstad til å dra dette i land før julefreden senker seg.

Hva nå?

Neste kamp for Kolstad er borte mot Nærbø i Sparebanken Norge Arena. Det blir garantert ingen enkel oppgave – men det er lov å håpe at guttene har fått både kamptrening, pulstrening og tålmodighetstrening etter dette oppgjøret.

Og for deg som satt på tribunen denne kvelden – eller deg som vurderer å ta turen neste gang:

Neste hjemmekamp er 13. desember i Kolstad Arena.

Så er spørsmålet: Kommer du?

Kolstad-supporterne håper det – og med kamper som dette, skal det i hvert fall ikke stå på underholdningsverdien.

Her bæres Lyse ut av muren...

Bli med på vår E-post liste

og få med deg hva vi skriver om, vi sender ett nyehtsbrev i uken

🍪 Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for funksjonalitet og statistikk. Ingen data deles med tredjeparter – smulene går til Kakemonsteret. Ved bruk av siden samtykker du til dette.