Desember har for lengst fått fotfeste i Trøndelag. Julebord, vennekvelder og små og store arrangementer fyller kalenderne, og lørdag 6. desember valgte vi å vende nesa bort fra byen og sørover, til Melhus. For mange er Melhus et sted man passerer på E6, men denne kvelden minnet tettstedet oss om hvorfor slike steder fortsatt er ryggraden i norsk livemusikk. Målet var Sportsbaren The Tavern, hvor tre musikere skulle fylle rommet – og publikum – med energi, humor og rå musikalitet.
Vi ankom tidlig. Det var fortsatt god plass, og atmosfæren bar preg av det som gjør sportsbarer til folkelige møteplasser: fotballkampen Leeds–Liverpool på de store skjermene, sportsrelaterte effekter på veggene og en rolig summing av forventningsfulle gjester. Men det var ikke fotball som skulle trekke folk denne lørdagskvelden. Det var musikken. Og nærmere klokken 20.00 begynte det virkelig å fylle seg opp.
Ved inngangen er det bygget opp en liten scene – ikke stor, men akkurat stor nok til at magien kunne få plass. Inn døren kom tre menn som denne kvelden skulle vise hvorfor levende musikk fortsatt har sin egen kraft i en digital tid.
Magnus Hestegrei: En voksende stemme fra Innherred
Førstemann på scenen var Magnus Hestegrei, et navn som kanskje ikke går igjen i de største overskriftene – ennå. Men tallene på Spotify viser at han har truffet mange. Sangene «Oljeskifte» og «Maren fra marka» har henholdsvis rundt 1,6 millioner og 944 000 avspillinger, imponerende tall for en artist som fortsatt må regnes som relativt ukjent i nasjonal sammenheng.
Hestegrei har en musikalsk signatur som plasserer ham i et interessant landskap mellom bygdeviser, festkultur og moderne trøndersk visehumor. Det er jordnært, folkelig og fremført med akkurat nok glimt i øyet til at du ikke klarer å stå stille – eller slutte å synge med.
Stødig lag av musikere
Med seg på scenen hadde Hestegrei to solide navn fra det trønderske musikkmiljøet:
Kristian Raanes på elgitar – kjent fra Tre Små Kinesere
Bjørnar Herrman på bass – kjent fra Hanske Makerne
Sammen utgjorde de et kompakt og spillerutadvendt orkester. Ingen unødige fakter, ingen overdreven sceneshow. Bare tre musikere som trives – både med hverandre og med publikum. Det merkes. Slike kvelder handler om musikkglede, ikke glitter.
Et snev av jul og en hyllest til Rotmo
Siden desemberstemningen allerede ligger tykk over Trøndelag, og trioen selv har et varmt forhold til juletradisjoner, bød kvelden også på en uformell hyllest til Hans Rotmo, som gikk bort i fjor. Rotmos sanger og tekstunivers er en viktig del av vømmøl- og bygdemusikkens DNA, og hans innflytelse var tydelig både i stemningen og i låtvalgene. Det ble en påminnelse om hvordan kulturarven holdes levende, ikke gjennom store arrangementer, men gjennom små scener og nære møter.
130 publikummere – og full allsang
The Tavern er ikke en enorm arena, og nettopp derfor kjennes det ekstra når stedet er fullt. Rundt 130 mennesker Presset seg sammen denne kvelden, og allerede fra første låt var det klart: Publikum var ikke bare til stede – de var med.
Hestegrei, som selv kommer fra Innherred, fikk et tydelig bevis på at musikken hans har tatt turen sørover fra Trøndelag og funnet et nytt publikum. Man kunne se det i smilene, høre det i allsangen og kjenne det i trøkket helt bakerst i lokalet.
Låtlista – en fest for fansen
Kvelden var delt i to sett, med en kort pause hvor det ble solgt litt merch og pratet med fans. Låtlista var en solid miks av nytt og kjent, og tok publikum med gjennom historier, humor og bygdeliv. Blant sangene som traff best var:
Skjækra i april
Banses pub
Vektløftar’n
Jul på ny
Sjøttarfeltet
Fangstrapporten
Barneskirenn – udødeliggjort av Petter Northug og nå et publikumsfenomen i seg selv
Hestegrei traff publikummet sitt der de var. Sangene handler om folk, miljøer og historier man kjenner igjen – også hvis man ikke kommer fra samme sted. Det er noe av hemmeligheten: universelle historier pakket inn i lokal varme.
Hvorfor små scener fortsatt betyr alt
Da folkemengden senere strømmet ut i vinterkulden, var det vanskelig å ikke reflektere over hvor viktige små scener som The Tavern egentlig er. Det er her artistene får slippe til, her nye låter finner sin form, og her publikum møter musikken på nært hold.
I en tid der mye foregår gjennom strømmetjenester og algoritmer, er disse kveldene et påminnelse om at musikk best oppleves sammen. Ansikt til ansikt. I rom fulle av latter, allsang og lukten av øl og vinterjakker. Hestegrei er en av dem som virkelig utnytter kraften i slike steder. Musikkens fellesskap blir aldri klarere enn når 130 mennesker synger i kor på en sang som bare halvmannen har hørt før – men alle kjenner stemningen i.
Et Melhus-tips – og en artist å følge med på
Har du ikke vært innom The Tavern på Melhus, er det faktisk verdt turen. Her finner du både dart, shuffleboard og en atmosfære som gjør at vennegjengen samles igjen og igjen. Og kanskje, hvis du er heldig, står en artist som Magnus Hestegrei på scenen.
For om denne kvelden viste noe, så var det dette: Hestegrei er en artist som slapp sin første plate i 2014 er fortsatt på vei opp. En stemme fra Innherred som treffer langt utover eget hjemsted. En musiker som klarer å kombinere bygdelivets selvironi med ekte musikalitet – og samtidig få fullt hus til å synge med.
Det gjør ham ikke bare spennende. Det gjør ham verdt å følge med på.
