TRONDHEIM (Kolstad – Füchse Berlin 28–24)
Desember har senket seg over Trondheim, og mens byens innbyggere småstresser for å rekke årets siste gjøremål, var stemningen en helt annen inne i Trondheim Spektrum. Der hadde 4102 tilskuere samlet seg for å se Kolstad Håndball ta imot storlaget Füchse Berlin i European League. For hjemmepublikummet var spørsmålet enkelt: Kunne Kolstad hamle opp med nok et europeisk topplag – denne gangen et lag som tilsynelatende spiller i en annen liga?
Füchse Berlin manglet riktignok flere av sine største profiler. Det ga Kolstad en gyllen mulighet, men blant enkelte skeptiske publikummere gikk det likevel et murrende budskap: “Det spiller jo ingen rolle, Kolstad går ikke til topps uansett.” En slik holdning treffer lite. For i toppidrett er hver eneste seier en byggestein – både sportslig og mentalt. Et lag vokser i motgang, men de vokser enda mer av å kjenne smaken av triumf.
Marerittstart: Berlin sjokkerer Kolstad
Da dommerne blåste i gang kampen, lå et tydelig spenningslag over hallen. Men etter bare 52 sekunder kom den første kalddusjen. Ballen satt i feil nett, og Berlin tok ledelsen 1–0. Lyse forsøkte umiddelbart å svare, men uten hell. Og da gjestene etter 2 minutter og 54 sekunder doblet ledelsen, var det stille murring blant de rødkledde på tribunen.
Tanken som spredte seg var vanskelig å overse: Hva i all verden er det som skjer i kveld?
Berlin virket både skarpere og mer konsentrert i åpningsminuttene, og Kolstad fremsto nølende og urytmiske.
Kolstad våkner – toget begynner å rulle
Men så – presis sju minutter ut i kampen – skjedde det som så ofte har blitt et kjennetegn ved dette Kolstad-laget: de ble “slått på.” Det var som om hele den kollektive maskinen gikk fra tomgang til turbo. Publikum fanget det, Berlin merket det – og Kolstad grep tak i kampen.
Lyse scoret til 4–3.
Gudjonsson fulgte opp til 5–3.
Palicka hamret inn 6–3, og jubelen eksploderte i Spektrum.
Füchse Berlin forsøkte å svare, men Kolstad hadde funnet et gear gjestene åpenbart ikke klarte å matche. Intensiteten økte, pasningsspillet satt bedre, og forsvarsmuren begynte å fungere slik trener Gomo ønsker i de beste kampene.
Da pausesignalet lød, sto det 15–12 til Kolstad.
Et sterkt resultat – men også et potensielt farlig et. For statistikken har vist at Kolstad ofte mister rytmen etter pause. Noen ganger slipper de seg ned, andre ganger glipper konsentrasjonen. Men denne kvelden skulle bli annerledes.
Gomos garderobegrep: Kolstad kommer ut med «drap i blikket»
Hva Stian Gomo og teamet hans sa i garderoben, vet bare spillerne. Men det virket. For da Kolstad kom ut til andre omgang, var det et lag som bar et helt annet kroppsspråk enn før. “Drap i blikket” er kanskje et uttrykk som brukes ofte, men sjelden har det passet bedre.
Kolstad angrep med større besluttsomhet. De løp mer. De traff mer. De taklet hardere – og ikke minst holdt de hodet kaldt når Berlin forsøkte å spise seg inn igjen.
Füchse Berlin slet med å trenge gjennom Kolstads forsvarsmur. Palicka leverte viktige redninger i avgjørende øyeblikk, og Kolstads bakspillere viste både presisjon og tålmodighet.
Berlin forsøkte seg på flere formasjoner og byttet på det meste de hadde av angrepsrekker, men fant aldri rytmen de trengte. Kolstad var rett og slett bedre – både fysisk og mentalt.
28–24: En seier som betyr mer enn bare to poeng
Da sluttsignalet gikk og stillingen viste 28–24, var det som om en kollektiv lettelse gikk gjennom Spektrum. Kolstad hadde gjort det. De hadde slått et europeisk topplag – og de hadde gjort det på en kveld der starten tydet på det motsatte.
Dette var mer enn en seier.
Dette var en bekreftelse.
En bekreftelse på at prosjektet Kolstad beveger seg i riktig retning. En bekreftelse på at spillerne vokser både som individer og som lag. Og en bekreftelse på at mental styrke ikke kommer av seg selv – den bygges gjennom kamper som dette.
For et lag som har slitt med å stå distansen ut i jevne kamper, kan en slik triumf ha stor betydning. Det setter seg i kroppen, og det setter seg i hodet – på den gode måten.
Nå venter Runar – kamper som dette avgjør sesongen
Triumfen over Berlin kom på et perfekt tidspunkt. For allerede søndag skal Kolstad i aksjon igjen, denne gangen hjemme i Kolstad Arena mot Runar. Dette er to lag som kjenner hverandre godt, og tidligere oppgjør har ofte vært preget av fysisk spill, høy temperatur og små marginer.
Runar er et lag som kan slå Kolstad på en god dag – og Kolstad kan gjøre det samme tilbake. Det er slike kamper som ikke bare teller på tabellen, men som bygger kultur. Som utvikler spillere. Som viser om seieren mot Berlin var et engangstilfelle eller nok et steg i riktig retning.
Et lokaloppgjør i desember, et Kolstad-lag i form og en motstander som alltid kommer for å kjempe – ingrediensene er på plass. Spørsmålet er bare:
Kommer du?
