I Østbyen i Trondheim har de bevart en ting fra før krigen. De har bevart en scene og et bydelshus man ikke finner mange av lenger. Vi snakker om Rosendal Teater – et bygg som liksom alltid har vært der, men som samtidig er mer skjult enn det fortjener. Rosendal Teater begynte sitt liv tilbake i 1921 som kino, og på tross av sin rike historie og kraftige oppussing de siste årene, blir det ærverdige bygget altfor sjelden nevnt når Trondheims kulturliv listes opp.
Står man i krysset mellom Statsingeniør Dahls gate og Innherredsveien, ruver Rosendal Teater over hjørnet med sin særpregede fasade. Et av de første spørsmålene som melder seg, er: Hva er det egentlig som foregår innenfor disse veggene? Spør vi folk i køen utenfor, kommer svar som røper hvor lenge mange har hatt et forhold til stedet – eller hvor lenge siden det er de faktisk har brukt det.
«Må ha vært i ’04? Stage Dolls, kanskje? Eller var det i ’08?» sier en middelaldrende mann, mens en eldre herre med hatt og stokk skyter inn: «Som nabo er det viktig å bruke tilbudet, ellers må de legge ned.»
Når vi klikker oss inn på teatrets hjemmeside, er det én linje som umiddelbart skiller seg ut. Billettsystemet: «Betal det du får til.» Det finnes ikke mange kulturarrangementer i Trondheim som opererer etter den modellen. Og nettopp derfor er Rosendal Teater også noe helt for seg selv – et rom som forsøker å inkludere, åpne opp og gi plass til et publikum som ellers ofte velger bort kultur fordi økonomi eller andre utfordringer setter grensene.
Denne kvelden er det imidlertid ikke teatret som institusjon som er hovedattraksjonen. Vi er her for å overvære en forestilling skapt og fremført av Sjiraffen Kultur- og Kompetansesenter – et miljø som på mange måter legemliggjør akkurat de verdiene Rosendal selv står for.
Sjiraffen – Mestring i fellesskap
Sjiraffen er et kultur- og kompetansesenter der mennesker med kognitive funksjonsvariasjoner får utvikle seg kreativt gjennom hele livet. Her handler aktivitetene ikke bare om å lære et fag, men om å finne et rom å høre til i. Musikk, sang, dans, kunst og teater tilbys ukentlig for barn, ungdom og voksne. I tillegg arrangeres kurs innen natur, miljø, mat og demokrati – og flere ganger i året åpne fester og sosiale kvelder for medlemmene.
Alt foregår med tilrettelegging, varme og en trygghet som gjør det mulig å prøve, feile, vokse og blomstre. Mange finner venner som forstår dem, eller som deler samme diagnose. Andre finner et språk gjennom kunsten som de kanskje aldri helt fikk formidlet før.
For de som ønsker noe mer forpliktende, finnes Sjiraffen Akademiet, som tilbyr opplæring for voksne med kognitive funksjonsvariasjoner som ønsker utdanning utover videregående skole.
Og gjennom Sjiraffen Arbeidsfellesskap får kulturmedarbeidere en tilrettelagt arbeidsplass, der dagene fylles av kulturproduksjoner, aktuelle prosjekter, mestringsoppgaver og utflukter.
Også pårørende inngår i fellesskapet. Elefant-treffene – et eget tilbud for foresatte – gir rom for erfaringsdeling, læring og støtte.
Filosofien bak alt dette er enkel: Alle mennesker har et grunnleggende behov for fellesskap, uttrykk og deltakelse. Kunst og kultur gir en stemme til dem som altfor ofte ikke blir hørt.
Sjiraffens 120 faste medlemmer i 2024, fordelt på rundt 15 kulturgrupper, er et tydelig bevis på at dette behovet ikke bare eksisterer – det spirer.
Blant kveldens publikum finner vi også Trond Åm, byråd for kultur, idrett og friluftsliv i Trondheim. Før forestillingen startet, var det Åm som fikk æren av å klippe snoren og dermed markere både premièren og «feiringen» av dagen. 3. desember er FNs internasjonale dag for funksjonshemmedes rettigheter – en merkedag Åm understreket viktigheten av å løfte fram. Han minnet om at godt over en halv million nordmenn lever med en funksjonsnedsettelse eller kronisk sykdom, mange med utfordringer som ikke alltid er synlige. Nettopp derfor, sa han, er det avgjørende å skape arenaer der mennesker med funksjonsvariasjoner får delta, uttrykke seg og bli sett. Kvelden på Rosendal viste tydelig hvordan inkluderende kultur ikke bare beriker enkeltmennesker, men hele byen.
En forestilling med sjarm, mot og julens mørkeste glød
Når vi stiller oss i køen til kveldens forestilling, merker vi raskt at dette kulturarrangementet favner bredt. Her står unge og eldre, folk med og uten funksjonsvariasjoner, foreldre, venner, naboer – et publikum som i seg selv er et lite bilde av Trondheim.
Det som møter oss inne i salen, er ikke en forestilling polert til fingerspissene. Diksjonen sitter ikke alltid, og koreografien er ikke klinisk presis. Men gleden på scenen – den sitter. Sjarmen er total. Det er ekte, ufiltrert formidling, og det gjør forestillingen mer levende enn noe teknisk perfeksjon kunne tilført.
Vi har alltid ønsket å dekke det som ikke er mainstream. I et land hvor scenekunst stadig profesjonaliseres og standardiseres, finnes det fortsatt rom for uttrykk som sprenger rammene – eller nekter å forholde seg til dem. Det heter seg at alle kan stå på scenen, men at ikke alle «egner seg». Denne forestillingen viser hvor tomt et slikt utsagn kan være.
For her er mestringen, gleden og motet publikum virkelig sitter igjen med.
Kveldens stykke, Jule mysterie i Grevens gate, inviterer oss inn i et juleunivers som er både mørkt, varmt og lekent. Juletresalget er i gang, baker Kaspersen fyller gatene med kakearoma, og alt ligger til rette for en fredelig høytid – helt til familien Ebony flytter inn. Snart begynner folk å forsvinne, store feller dukker opp, ravner svever over hustakene, og spørsmålene om hvem greven egentlig var blir mer og mer påtrengende.
Med inspirasjon fra krim noir og klassiske vampyrhistorier, leker forestillingen med tid, kostymer og sjangerforventninger.
Her undersøkes frykt, utenforskap og det å møte det ukjente – temaer som klinger desto sterkere når ensemblet på scenen selv har erfart utenforskap i ulike former.
Med rundt 170 sitteplasser er én ting slående: Det er fullt. Dette forteller oss at Sjiraffen skaper noe Trondheim faktisk trenger. Og med billettmodellen «betal det du kan» er dette et kulturtilbud som er tilgjengelig for alle.
En annerledes juleopplevelse
Stykket spilles til og med 7. desember, og for deg som ønsker en juleopplevelse som er litt mer magisk, litt mer uventet og mye mer menneskelig enn de vanlige juleklassikerne, er dette et opplagt valg.
Dette er en forestilling med både vampyrer, rottekonger og en gåte som må løses før julen ringes inn – men mest av alt er det et rom der mennesker får skinne akkurat slik de er.
Og det er kanskje den største julemagien av dem alle.
Leave a Reply