Trondheim 30. November. (Tekst. Obelix Barbala/Foto. Nikolai Ugelvik, Obelix Barbala)
November nærmer seg slutten. Ute ligger snøen i gatene, og julelysene blinker i vinduene. Men inne i Munkvollhallen på Byåsen er det en helt annen varme som møter oss: latter, energi og ekte idrettsglede. På tribunen sitter en liten gruppe mennesker – ikke mer enn et par dusin – men stemningen er overraskende livlig. For de som tror at Trondheim kun handler om fotball, håndball og ski, kommer her en liten avsløring: byen har faktisk et levende, engasjert og voksende basketballmiljø.
Denne søndagen har vi bestemt oss for å oppleve noe nytt. Vi skal se kvinnebasket. Ikke eliteserien, ikke de store navnene, men det lokale oppgjøret i 1K Midt-serien mellom Midtbyen Basket 1K og Sverresborg Hoops 1K. En kamp vi trodde kom til å være rolig og anonym, skulle vise seg å være alt annet enn kjedelig.
Når fordommene møter virkeligheten
Basketball forbindes ofte med høye spillere, harde taklinger og spektakulære dunker. Mange ser for seg amerikanske NBA-stjerner på over to meter som flyr gjennom lufta. Men kveldens kamp slår raskt hull på forestillingene. Her er ingen superstjerner. Her er ingen millionpublikum. Her er det lokale ildsjeler, ungdommer og unge talenter som møtes for å spille en kamp fylt av entusiasme, kameratskap og gode intensjoner.
Og kanskje nettopp derfor føles dette så ekte.
Fra første periode – én av fire på ti minutter – er det tydelig at Midtbyen Basket er det sterkere laget. Laget ligger på tredjeplass i serien, mens Sverresborg Hoops kun har plassert seg på sjette. Likevel er det ingen sure miner å spore. Selv når ballen ikke treffer kurven, smiler spillerne til hverandre. En bom betyr ikke frustrasjon, bare et enkelt og oppløftende: «Neste gang!»
Det er forfriskende. Det er ekte. Og det er så langt unna toppidrettens stress som man kan komme.
En kamp med klare sifre – men mye mer enn tall
Resultatet ender 76–28 til Midtbyen Basket. Men tallene sier ikke alt. Sverresborg-spillerne jubler likevel for hver scoring. De klapper for hver god pasning, og en og annen high-five sitter løst. Det er idrett slik idrett ofte er på sitt beste – når kampen er viktig, men fellesskapet viktigere.
Midtbyen Basket viser tidvis imponerende presisjon, både i hurtigløp, returer og skudd. De spiller med en selvtillit som bare kommer av samspill, trening og trygghet på banen. Sverresborg Hoops svarer med pågangsmot og god lagånd, og selv om resultatet peker én vei, gjør deres humør og innsats kampen verdt å følge.
For oss som aldri tidligere har sett en kvinnebasketkamp i Trondheim, blir dette en liten åpenbaring.
Publikum – få, men engasjerte
Det mest overraskende er kanskje ikke kampen i seg selv, men tilskuertallet. Bare 24 personer har funnet veien til tribunen denne søndagen. For en idrett som i store deler av verden fyller haller med hundrevis – om ikke tusenvis – av fans, virker dette nesten rart.
Men kanskje skyldes det nettopp uvitenhet. For hvor ofte hører man egentlig om basket i Trondheim? De fleste vet at byen har et elitserielag, Nidaros Jets, som spiller i landets øverste liga. Men at det finnes et helt miljø bak dem – rekruttlag, kvinner, bredde, barn og unge – går mange glipp av.
Og det er synd. For det vi ser i Munkvollhallen denne kvelden, er definitivt verdt å få med seg.
Når man følger kampene på nært hold, oppdager man en idrett fylt av fart, intensitet og taktikk. Ballen beveger seg hurtig. Spillerne skifter retning i høyt tempo. Et godt satt screen eller en presis pasning kan åpne hele banen. Det er rytmisk, teknisk og forbausende underholdende – selv for de som aldri har spilt basket selv.
Trondheim – en basketballby i vekst?
Selv om basket kanskje ikke er den mest synlige idretten i Trøndelag enda, tyder alt på at den er på vei opp. Nidaros Jets gjør sporten synlig på elitenivå, men under dem bygger klubbene ute i bydelene et bredt og aktivt grunnlag. Jenter og gutter fra hele regionen fyller treningene, og lag som Midtbyen og Sverresborg sørger for at idretten vokser litt hver uke.
For de som ønsker en idrett som kombinerer samarbeid, kondisjon, teknikk og tempo – uten nødvendigvis å kreve to meters høyde – er basket faktisk et perfekt valg. Det er inkluderende. Det er sosialt. Og det kan spilles året rundt.
Vår første, men ikke siste kamp
Da kampen blåses av, er det ingen store jubelscener. Men det er smil, latter og takknemlighet. Spillerne takker hverandre, dommerne og publikum. Den enkle, men ekte gleden sprer seg også til oss som har sett på.
Vi kom for å dekke en lokal kamp. Vi dro derfra med et nytt inntrykk av en idrett vi egentlig trodde vi skjønte oss på. Og én ting er helt sikkert: dette blir ikke siste gangen vi er på basket i Trondheim.
Til både Midtbyen Basket og Sverresborg Hoops: Takk for underholdningen – og takk for at dere viste oss hva ekte idrettsglede er.
