For å oppleve kultur må man ofte reise et stykke – og denne gangen gikk turen til Børsa. Der har Det Gode Teater rigget seg til med sin nye turnéoppsetning av «Jul på Månetoppen», en produksjon som i år har vokst seg større enn noen gang. Med nærmere 3200 solgte billetter allerede før turnéen er halvveis, ligger alt til rette for en av teaterlagets mest vellykkede sesonger noensinne.
At interessen er høy, er ikke vanskelig å forstå. Årets turné inkluderer flere stopp enn tidligere – blant annet Børsa, Fosen, Oppdal, Sunndalsøra, Nærøysund og Aure– og markerer med dette gruppens mest omfattende reise i moderne tid. At scenekunsten trekkes helt ut til Trøndelags ytterkanter, vekker oppsikt. Mange steder har hatt få tilbud rettet mot barn og unge gjennom 2025, og dermed blir denne turnéen et etterlengtet kulturtilskudd for små lokalsamfunn.
Et ensemble som kjenner hverandre – og det merkes
Det gode Teater har i år satt sammen et ensemble som oser av trygghet og erfaring. Flere av skuespillerne har tidligere jobbet sammen, både i Det gode Teater og i produksjoner fra Musikalfabrikken. Det merkes fra første scene: kjemien sitter, timingen er presis, og flyten mellom aktørene virker nesten uanstrengt.
For publikum gir dette en opplevelse av profesjonalitet, selv om de fleste på scenen fortsatt betegnes som unge, lovende talenter. Mange av dem er fortsatt på vei inn i teaterverdenen, men med arbeidsmengden og engasjementet de legger ned, er det lett å forestille seg at flere av dem kan stå i profesjonelle produksjoner i framtiden.
Nissekusinen – en karakter som setter spor
En av forestillingens mest Synelige og bemerkede roller er Nissekusinen – en skikkelig «rampe»-nisse som får alt hun peker på. Rollen skiller seg tydelig ut i ensemblet, og skuespilleren bærer karakteren med en overbevisning som gjør inntrykk både på voksne og barn. Under forestillingen la vi merke til en liten kommentar fra en av barna på en av radene:
«Mamma, hun var ekkel.»
Det utsagnet sier mer enn en anmeldelse på flere avsnitt. Det forteller at karakteren er troverdig, at rollen er forstått og spilt med alvor, og at aktøren lykkes i å være akkurat så irriterende, rampete og intens som rollen krever. Samtidig understreker det hvor godt forberedt ensemblet er: hver rolle, stor eller liten, er fylt av spillere som vet hva de skal formidle – og som gjør det med en trygghet som bærer hele forestillingen.
En historie som treffer – igjen
«Jul på Månetoppen» er en juleklassiker som mange kjenner fra NRKs populære produksjon som første gang ble vist i 2002. Historien om blånisser, rødnisser, magi og identitet bærer i seg både varme og ettertanke, og nettopp derfor er den like aktuell år etter år. Det gode Teater beholder mye av sjarmen og magien fra originalen, samtidig som de tilfører sin egen energi og sin egen teaterstil.
Konflikten mellom rødnisser og blånisser er et kjent narrativ, men årets tolkning legger inn et ekstra lag av ungdommelig sårbarhet. Dynamikken mellom rødnissejenta og Storm løfter historien, og viser hvordan unge skuespillere kan bære emosjonelle scener med imponerende modenhet. Det er tydelig at produksjonen ønsker å vise barn og unge på scenen som mer enn søte innslag – her får de faktisk spille. Og de spiller godt.
Små roller – store prestasjoner
En av de tydeligste styrkene ved oppsetningen er hvordan også de minste rollene får plass. De yngste aktørene blir ikke stående som bakgrunnsfigurer, men trekkes inn i scenebildet på måter som viser at de er viktige for helheten. Det skaper en varme og tilstedeværelse som mange familier kan kjenne seg igjen i – og som holder barn i salen engasjerte gjennom hele forestillingen.
For ja: salen i Børsa var full av barn helt ned i 4–5-årsalderen. Og selv om stykket varer i omtrent to timer, kun avbrutt av en 20 minutters pause, klarte de fleste å sitte trollbundet. Det sier mye om tempoet, variasjonen og energien som teaterlaget har fått inn i årets produksjon.
Teknisk treffsikkerhet i et kompakt rom
Scenen i Bautaen kulturhus i Børsa er kompakt, nesten litt trang til et stykke med så mange medvirkende. Likevel klarer produksjonen å utnytte lokalene på en måte som oppleves gjennomført og ryddig. Til tross for det store ensemblet oppleves scenebildet aldri kaotisk; heller tett og levende.
Lysdesignen, som i år igjen kjøres av Sigbjørn Wigdhal Dille – en erfaren tekniker som har vært med på en rekke oppsetninger for Det gode Teater – fungerer jevnt gjennom hele forestillingen. Selv om spillelokalene varierer fra sted til sted på turnéen, klarer lysriggen å tilpasse seg uten at stemningen går tapt. Det vitner om god planlegging og profesjonell gjennomføring.
Lyden leveres av Geir Ivar Steigedal, som sørger for klare stemmer, god balanse og et lydbilde som fungerer selv i rom med varierende akustikk. For et stykke der både replikklevering og musikalske innslag er viktige, er dette avgjørende.
Barneteater som tar barn på alvor
Én ting er tydelig etter forestillingen: dette er barneteater som tar målgruppen sin på alvor. Det finnes ingen overforklaringer, intet nedtonet innhold eller enkle snarveier på scenen. Skuespillerne, både unge og voksne, får lov til å spille ut hele karakterenes emosjonelle register – og publikum følger med.
Det er også noe fint ved hvordan forestillingen speiler samarbeid. Farger, identiteter og forskjeller møtes gjennom vennskap, nysgjerrighet og mot. I en tid der mange barn vokser opp med skjermer og digitale universer, gir levende teater en helt egen dimensjon. Det er øyeblikkene – blikkene, sangen, nærheten – som gjør inntrykk.
En turné som fyller et tomrom
Etter flere år der kulturtilbudene for barn og unge har variert kraftig, særlig i distriktene, treffer «Jul på Månetoppen»-turneen et tydelig behov. Med fulle saler og økende interesse fra nye stoppesteder illustrerer turnéen at lokalsamfunn både ønsker og trenger opplevelser de kan samles rundt.
Det gode Teater har med årets produksjon bevist at de ikke bare kan fylle seter, men også hjerter. Dette er en oppsetning som skaper forventning, varme og ekte juleglede – akkurat slik et godt teaterstykke skal gjøre.
