Desember nærmer seg i Trondheim, og byen har allerede tatt på seg vinterjakka. Et mykt teppe av snø ligger over gatene, julelysene glitrer i butikkvinduene, og kulturlivet våkner til sin mest travle sesong. I Olavshallen er det, som alltid, fullt av liv. De store bannerne for Dagfinn Lyngbøs show ruver i foajeen, men denne kvelden er det Lille scene som er byens virkelige humorepicenter. Hit strømmer nemlig hundrevis av publikummere for å oppleve gjengen som har gjort nordtrøndersk galskap til en kunstform: Kveli, Rånes & Bremseth – eller rettere sagt, to av dem.
For bare dager før forestillingen gikk det ut en e-post som fikk forventningene til å dirre i spenning: Harald Morten Bremseth er blitt syk og må stå over. Spørsmålet ruvet derfor i lufta: Vil duoen klare det trioen vanligvis leverer – og vel så det?
Et show med store sko å fylle
Bak forventningene ligger ikke bare kjærlighet til KRB-universet, men også det enorme suksessåret de hadde bak seg. I februar fylte de hele åtte saler i Olavshallen med sitt VM-forspill «Trøndelag du STORE tid». Publikum var i ekstase, og presseanmeldelsene var så samstemte at det nesten virket planlagt.
Trønder-Avisa ga showet «20 i stil», mens Adresseavisen delte ut den aller første gullmedaljen i ski-VM – ikke til en utøver, men til humorshowet selv. Anmelderen la samtidig inn en klar anbefaling: Dette showet måtte tas videre som et skikkelig nachspiel til høsten.
Det gjorde gjengen med glede.
Med «nachspiel» som tema la gruppa den trønderske beskjedenheten til side og serverte en forestilling som hyller alt Trøndelag har å være stolte av – fra steinalderen og helt fram til dagens trønderske kulturfjell. Med egenskrevet musikk, sylskarpe tekster og et arsenal av karakterer har de skapt en forestilling som løfter både stemningen og takhøyden. Og publikum synger mer enn gjerne med når refrenget runger:
«Vi ska på nachspiel – ooo ooo ooo!»
Men denne kvelden mangler altså én mann på scenen.
Publikum holder pusten – i akkurat tre sekunder
Lille scene fylles raskt av forventningsfulle publikummere. Latter, småprat og tykke vinterjakker frosset i samme nyanse etter snøfallet utenfor, danner et varmende bakteppe. Skepsisen er til stede, men stemningen er likevel god. Når lyset slukkes, stilner rommet og forventningen dirrer i mørket.
Så entrer Arnt Egil Rånes og Sigmund Kveli scenen.
To menn. Ett show ment for tre. Og likevel – det tar bare noen sekunder før publikum skjønner at dette kommer til å gå bra. Kanskje til og med veldig bra.
Kreativ krisehåndtering – og et overraskende sterkt driv
Duoen har nemlig funnet en elegant løsning på Bremseths fravær. Bak dem ruver en stor skjerm, som ikke bare fungerer som visuelt bakteppe, men også som en aktiv deltaker i forestillingen. Med forhåndsinnspilte klipp, lyssetting og små visuelle overraskelser klarer de å ivareta dynamikken som vanligvis krever tre personer.
Resultatet er både smart, sømløst og humoristisk.
Noen av publikumets favorittkarakterer dukker opp digitalt, og samspillet mellom live- og skjermopptreden er så godt timet at man nesten glemmer at en av skuespillerne fysisk mangler i rommet. Det er en risikosport – men de to som står på scenen har både erfaring og timing nok til å gjøre det til en styrke i stedet for et savn.
En humoristisk hyllest til Trøndelag – og til folkene som bor her
Mens forrige forestilling tok oss med inn i rusen før Ski-VM, hopper dette showet rett inn i den lett begredelige situasjonen etterpå. Her handler det om nachspielstemning, trøndersk sjarm, språkleker, skråblikk på lokalhistorien og karakterer som treffer midt i lattermusklene.
En av KRBs største styrker har alltid vært evnen til å treffe både hjertet og lattermuskelen på en gang, og denne forestillingen er intet unntak. Publikum kjenner seg igjen – enten det handler om nordtrøndersk livsvisdom, bygdeoriginaler, småbyhumor eller en god dose selvironi. Latteren kommer tett og naturlig, og stemningen stiger jevnt gjennom hele forestillingen.
Showet som beviser at en duo kan bære et helt univers
Var det øyeblikk hvor man savnet Bremseth? Selvsagt. Noen scener hadde nok vært enda sterkere med hans energiske tilstedeværelse. Men samtidig er det fascinerende hvordan improvisasjon, musikalsk teft og teknologisk kreativitet gjør at Rånes og Kveli leverer en forestilling som står solide bein.
Det er ikke bare et plaster på såret – det er en fullverdig kveld i seg selv.
En verdig avslutning før pausen – og mer i vente
Når lysene igjen tennes i salen, er det tydelig at publikum har fått det de kom for: latter, varme og en solid dose trøndersk stolthet. Nå venter en nødvendig pause for gjengen, men allerede etter nyttår er de klare til å trille showet videre.
Og én ting er sikkert:
Har du ikke sett Kveli, Rånes og Bremseth live, bør du gjøre det.
For:
En latter forlenger livet – og denne forestillingen gir deg minst et par ekstra år.
