Snøen hadde så smått begynt å legge seg som et teppe over Trondheim da Byåsen Håndball inviterte til håndballfest i Kolstad Arena. Ute i gatene var det mange som nok måtte prioritere snømåking denne kvelden, men de 405 tilskuerne som fant veien innendørs, fikk god valuta for innsatsen. På motsatt side sto Romerike Ravens, et lag som har slitt tungt denne sesongen og ligger langt ned på tabellen – men som likevel er kjent for å bite godt fra seg hvis de får kampen inn i sitt tempo.
For Byåsen var dette en kveld hvor trener Ane Mallberg og hennes spillere ønsket å vise at optimismen fortsatt lever sterkt i leiren. Det ble en kamp som startet nølende, men som utviklet seg til en av årets mest lovende forestillinger fra trønderne – både spillemessig og mentalt.
En treig start – og en tverrligger som fikk gjennomgå
Det var som om hjemmelaget fremdeles holdt på å våkne opp i kampens første minutter. Byåsen virket litt uorganiserte, og Ravens fikk kveldens første nettkjenning etter drøyt to minutter. Tverrliggeren ble også hyppig involvert, og begge lag fikk merke at presisjonen ikke alltid var på plass i åpningsfasen.
Først da Fride Lunne Mastad satte inn Byåsens første scoring, begynte laget sakte å finne rytmen. Frem til da hadde flere avslutninger gått enten i blokka, i stengene eller i hendene på Ravens-keeperen. Stemningen i hallen bar preg av en viss spenning – ville dette bli en av de ujevne kampene der Byåsen aldri helt finner fotfeste?
Trylleformelen som dukket opp i det 12. minutt
Svaret kom omtrent halvveis ut i omgangen. Etter 12 minutter var det som om noen skrudde på lyset. Byåsen oppdaget «trylleformelen», og plutselig begynte ballen å flyte mellom spillerne med langt større selvtillit. Samhandlingen satt, tempoet økte og beslutningene ble tydeligere. Fra å jage etter Ravens i åpningen, var det nå Byåsen som dikterte kampen.
Det mest positive var hvordan laget opptrådte etter egne scoringer. I forrige hjemmekamp hadde det vært en tendens til at skuldrene sank litt og at de defensive strukturene lakk. Denne kvelden var det motsatt: Hver scoring ble fulgt av raske returløp, tydelig organisering i forsvar og spillere som kommuniserte aktivt. Det var svært få feilpasninger til ubemannede rom, og tekniske feil ble holdt på et overraskende lavt nivå sammenlignet med tidligere kamper.
Det vitnet om et lag som hadde utnyttet tiden mellom kampene godt. Spor av samhandlingstrening var tydelig, og rytmen i angrepsspillet viste at laget begynner å få troen på egne mønstre.
Pauseledelse – og en viktig mental test
Til pause stod det 13–12 til Byåsen. Det var en stilling som kunne vippet begge veier, og slike knappe pauseresultater har tidligere skapt nervøsitet i laget. Men denne gangen var tonen en annen. I garderoben må det ha handlet om å holde trykket oppe og fortsette med det som fungerte.
Da dommeren blåste i gang andre omgang, var det tydelig at Byåsen hadde tatt med seg energien og troen ut på banen. De kom offensivt ut, tok initiativ i duellene og ga ikke Ravens rom til å finne rytme eller tilbakevinne kontroll.
En solid avslutning – og et lag som holdt hodet kaldt
Sluttsignalet kom med stillingen 32–26 til Byåsen – en solid og fullt fortjent seier. Med det klatret laget til 8. plass på tabellen, og gleden var tydelig både på banen og blant publikum.
Ravens hadde flere frustrerte øyeblikk i kampen, og noen av taklingene kunne nok diskuteres i etterkant. Likevel lot Byåsen-jentene seg ikke vippe av pinnen. Selv med fire tominuttere mot Ravens sine to, beholdt de roen og håndterte undertallssituasjonene på forbilledlig vis.
Dette var også en kamp som viste styrken i støtteaparatets arbeid. Ane Mallberg har sammen Kari Aalvik Grimsbø, Jørgen Sæternes Ulvang og Nina Rimmer Stiles som er laget støtteaparat gjennom sesongen jobbet tålmodig med å få spillerne til å tro på egen struktur, og denne kvelden slo det klart ut i positiv retning. Hun roser ofte spillerne mer enn hun roser seg selv, men prestasjonen vitnet om god kampplan, tydelig kommunikasjon og et lag som responderte på instruksene.
En julepause som smaker ekstra godt
Med denne kampen satte Byåsen punktum for 2025-sesongens kamper, og spillerne kan gå inn i juleferien med god samvittighet og styrket selvtillit. Neste utfordring kommer 7. januar, når Sola venter i Åsenhallen – et oppgjør som blir en viktig pekepinn på hvordan det nye året kan starte.
Smilene var brede etter kampen. Trenerne smilte. Spillerne smilte. Publikum smilte. Og når en klubb avslutter året på denne måten, er det lov å tenke at 2026 kanskje kan følge samme oppadgående kurve som denne siste kampen.
Så spørsmålet gjenstår: Kommer du til Åsen for å se neste kamp?
