TRONDHEIM – Kolstad Håndball fikk virkelig kjenne på nivået i europeisk topphåndball da de tok imot storklubben ONE Veszprém HC i EHF Champions League. I en kamp preget av intensitet, presisjon og rå fysikk, viste trønderne både vilje og stolthet – selv om sluttresultatet til slutt viste 29–43.
Et europeisk storlag på besøk i Kolstad Arena
Kolstad Arena glødet denne novemberkvelden. Ute har julelysene begynt å blinke i butikkvinduene, men inne i hallen handlet alt om håndball. Med Nesten full hall som møtte opp for å se Kolstad Håndball måle krefter med et av Europas mektigste lag – ONE Veszprém HC fra Ungarn.
For Veszprém er ingen vanlig motstander. Klubben, som spiller i den ungarske Nemzeti Bajnokság I, er landets mestvinnende med 28 nasjonale mesterskap, 31 cupseire og fem triumfer i SEHA League. De har også vært i finalen i EHF Champions League fire ganger – uten å løfte pokalen, men med status som en av kontinentets mest fryktede motstandere.
Klubben har vært sponset av tunge aktører som MKB Bank, MVM Group og Magyar Telekom, og heter i dag ONE Veszprém etter hovedsponsoren One Hungary. De er kjent for sitt profesjonelle apparat, en bred stall og evnen til å kombinere erfaring med utvikling av unge talenter.
Kolstad Håndball – norsk håp i europeisk sammenheng
For Kolstad var dette mer enn bare en kamp. Det var et symbol på hvor langt prosjektet har kommet. Under trener Christian Berge har Kolstad gått fra å være en norsk outsider til å delta i håndballens største klubbturnering – EHF Champions League.
Men veien har ikke vært uten utfordringer. De siste ukene har resultatene svingt. Skudd har gått stolpe ut, kommunikasjonen har glippet, og laget har måttet håndtere både skader og tøft kampprogram. Likevel var troen på seier til stede før avkast.
En tung start mot et maskineri
Dommeren blåste i gang, og det tok ikke mange sekunder før realiteten ble tydelig. Veszprém åpnet med to raske scoringer. Deres tempo, presisjon og rutine var vanskelig å matche.
Kolstad forsøkte å svare. Simen Lyse og Magnus Gullerud kjempet iherdig i duellene, men Veszprém var rett og slett et hakk raskere.
Kolstad pådro seg en solid tominutters utvisning, mens gjestene fikk tre i løpet av kampen – et lite lyspunkt. Likevel gikk lagene til pause med 15–19 på tavla. Ikke håpløst, men krevende.
Andre omgang: Når klasse møter kampvilje
Etter hvilen ble kontrastene tydeligere. Veszprém viste hvorfor de er et europeisk topplag. Angrepene gikk som på skinner – raske pasninger, presise avslutninger og et forsvar som stengte igjen alt av rom.
Kolstad prøvde å kjempe seg inn i kampen, men effektiviteten uteble. Kolstad hadde flere gode redninger, men gjestene fortsatte å male på. Da klokken passerte 50 minutter, stod det 25–38.
Publikum forstod at mirakelet uteble. Likevel reiste de seg for hvert mål, jublet for hver redning. Det var ikke lenger bare et resultat som stod på spill – det var stoltheten over å være norsk håndballrepresentant i Champions League.
Sluttsignalet lød: 29–43. Et klart tap, men også et læringspunkt for et lag med ambisjoner om å etablere seg i Europa.
Etter kampen: Realisme og håp
Ute i hallen fikk små barn autografer av sine helter. Små trønderske stemmer ropte “Heia Kolstad!” – og det sier kanskje alt. For mens tallene på tavla var tunge, var håpet fortsatt sterkt.
Kolstad-fansen: – Vi gir oss ikke
På vei ut av hallen diskuterte tilskuerne kampen lavt. Noen snakket om feilpasninger og forsvar, andre om hvor utrolig presist Veszprém spiller. Men det var ingen sure miner.
– Dette er Champions League, sier en eldre supporter med Kolstad-skjerf. – Det her er den største scenen vi kan stå på. Tap er en del av reisen. Vi er fra sørsia, og vi gir oss ikke.
Veien videre for Kolstad Håndball
For Kolstad Håndball er veien videre klar: De skal lære av kampene mot europeiske giganter og bygge videre på fundamentet. Klubben har på få år blitt et fyrtårn i norsk klubbhåndball – og selv om resultatene svinger, har de vist at de hører hjemme på det europeiske nivået.
Neste kamp i Champions League venter allerede 4/12 i Trondheim Spektrum. Der får Kolstad en ny sjanse til å vise seg fram – og kanskje skrive et nytt kapittel i det som allerede er et lite norsk håndballeventyr.
