Det luktet både nyvasket parkett og forventning da Trondheim Spektrum åpnet dørene til Golden League – Gjensidige Cup. Fra 30. oktober til 2. november var byen vertskap for noen av verdens beste håndballnasjoner, og for første gang på lenge fikk trønderne oppleve landslagshåndball på hjemmebane i et format som virkelig strålte internasjonalt.
Lagene som tok turen til Nidelvbyen var Norge, Danmark, Færøyene og Nederland – fire lag med helt ulik historie og profil, men med en felles lidenskap for håndballens fartsfylte uttrykk.
Allerede torsdag gikk startskuddet. På parketten i Spektrum sto Norge og Danmark klare til dyst, og lyden av kampklare spillere fylte hallen. På tribunene satt drøyt 3 000 tilskuere, mange av dem i rødt, hvitt og blått. De hadde kommet for å se sine helter – og kanskje også for å føle litt av EM-magnetismen som har gjort Trondheim til en naturlig håndballby.
Dansk maskineri mot norsk motstandskraft
Danmark kom med et stjernespekket lag – og de viste det tidlig. De tok ledelsen, holdt tempoet høyt og presset Norge bakover. Likevel stod Håndballgutta stødig, og midtveis i første omgang var det bare ett mål som skilte lagene. Publikum levde seg inn i hvert angrep, og jubelen sto i taket da Harald Reinkind og Kasper Thorsen Lien sendte inn to raske reduseringer.
Men danskene hadde mer på lager. De utnyttet hver lille feil, hvert ubesluttsomt øyeblikk, og gikk til pause med 19–13. Etter hvilen fant Norge tilbake til rytmen. August Pedersen og Lien satte fart på angrepet, og i store deler av andre omgang hang Norge godt med. Sander Sagosen, Trondheims tidligere superstjerne, leverte hele åtte scoringer – men danskene hadde lagt grunnlaget allerede. Til slutt sto det 38–33 på tavla.
Norge vant riktignok andreomgangen, men danskene tok seieren og viste hvorfor de er regnet som et av verdens aller beste lag.
Færøyene overrasket alle
Samme kveld fortsatte festen da Nederland møtte Færøyene. Mange trodde kampen skulle bli enveiskjøring, men det ble det stikk motsatte. Færøyene, denne lille håndballnasjonen fra Nord-Atlanteren, kjempet heroisk. De viste både fysikk, tempo og lagånd, og tapte bare med ett mål. Det var en påminnelse om at håndballens magi ofte ligger i det uventede.
Lørdagens stormøter
Lørdag formiddag var det Danmark mot Nederland, og denne gangen var det aldri tvil. Danmark kjørte over motstanderen fra første kast. Effektiviteten var brutal – 40–24 ved sluttsignal. Dommerne fikk kjørt seg med både tilsnakk og gule kort, men danskene beholdt roen og leverte en håndballleksjon i verdensklasse.
Senere på dagen entret Norge banen igjen, denne gang mot Færøyene. Kampen ble et gjensyn med flere kjente fjes for trøndersk publikum, ettersom flere av spillerne har spilt for Kolstad tidligere. Det norske laget spilte med overskudd og trygghet – og med 34–26 ble det en fortjent seier til Håndballgutta.
Trondheim Spektrum kokte. Her var tempo, presisjon og små glimt av det som gjør håndball til mer enn bare sport: samspill, lidenskap og nerver.
Søndag: Finaledag og siste inntrykk
Da søndagen kom, lå det en blanding av spenning og vemod i lufta. Det var siste dag, siste sjanse til å vise seg frem – og Danmark hadde allerede markert seg som turneringens gigant. Mot Færøyene fortsatte de i samme spor, og med 39–24 satte de et massivt punktum.
Så gjensto Norge mot Nederland, en kamp mange hadde sett frem til. På papiret var Norge favoritt, men virkeligheten ble en annen. Lagene fulgte hverandre tett gjennom hele kampen, og publikum fikk se håndball på høyt internasjonalt nivå. Likevel var det Nederland som dro det lengste strået – 37–33.
Sagosen og de norske gutta kjempet hardt, men marginene var små. Nederlenderne var presise, raske og taktisk smarte, og det ble en verdig avslutning på turneringen.
Trondheim Spektrum – mer enn bare en hall
Selv om de norske resultatene var varierende, var én ting sikkert: Trondheim Spektrum leverte. Arrangementet gikk sømløst, med profesjonell gjennomføring på alle nivå. Banen, lyd, lys og logistikk – alt fungerte som det skulle.
Spektrum har lenge vært byens flaggskip for store kultur- og idrettsarrangementer. Etter totalrenoveringen i 2019 har hallen vært vertskap for både håndball-EM, konserter, messer og sportsarrangementer i toppklasse. Golden League var et nytt bevis på at Trondheim kan håndtere arrangementer av internasjonalt format – ikke bare som arena, men som vertskap.
Publikum – den manglende brikken?
Men én observasjon lå som en ettertanke da reklamebannerne ble rullet sammen søndag kveld: det trønderske publikummet var mer beskjedent enn forventet. Det var slett ikke tomt, men mange seter sto ledige.
Spørsmålet flere stilte seg var om trønderne begynner å bli «mett» på håndball etter Kolstads kometstatus og tidligere mesterskap i byen. Eller er det rett og slett sånn at publikum venter på enda større begivenheter?
Uansett var stemningen blant dem som faktisk møtte opp varm og ekte. Publikum heiet, jublet og løftet stemningen når det gjaldt som mest – og spillerne kvitterte med takknemlighet.
En by som leverer
Når gulvet igjen lå bart og reklamen var revet av søndag kveld, sto én konklusjon igjen: Trondheim leverte. Spektrum fungerte som et maskineri, og arrangørene viste at de kan håndtere håndball på internasjonalt nivå – både sportslig og organisatorisk.
Kanskje var det ikke publikumsrekordene som definerte denne cupen, men kvaliteten. Og kanskje er det nettopp det som gjør at nye idrettsgrener nå vil se mot Trondheim – byen som stillferdig, men solid, viser at den kan.
Golden League 2025 vil neppe bli husket som cupen med de høyeste tilskuertallene, men som en helhetlig suksess – et bevis på at Trondheim kan levere når det gjelder.
Og når neste store idrettsbegivenhet skal finne et hjem i Norge, vil det neppe være mange som nøler med å peke mot bredden av Nidelva.
For Trondheim har bevist én ting: denne byen kan mer enn å skape stemning – den kan skape standard.
