Nye Hjorten Teater har for lengst markert seg som et nytt og ruvende kulturhus i Trondheim. Mange forbinder nok teateret først og fremst med de storslagne oppsetningene på Scenen, der lysene slukkes og teppet går opp for de dramatiske fortellingene. Men kulturhuset har langt mer å by på enn bare det som skjer på hovedscenen.
Søndag var det duket for arrangementet Operabobler med Trondheim Kammeropera, og denne gangen var det teaterets spennende foajé som ble forvandlet til en levende og intim kulturarena. Arrangementet viste med all tydelighet at husets arkitektur og romløsninger inviterer til opplevelser som strekker seg langt utover det tradisjonelle teaterformatet.
En søndag med lav terskel og høy kunstnerisk kvalitet
For mange kan terskelen for å oppsøke klassisk opera eller formell scenekunst oppleves som litt høy. Nettopp derfor treffer et konsept som Operabobler så utrolig godt. Å tre inn i den lyse, åpne foajéen på en helgedag gir en helt spesiell følelse av hverdagsluksus og kulturelt påfyll. Dette er ikke bare «fin kultur» – det er ren og skjær kultur som oppleves tilgjengelig, varm og folkelig.
Publikum strømmet til og fant seg til rette i det åpne rommet med noe godt i glasset. Stemningen var preget av god humor, lave skuldre og smil rundt bordene. I en hektisk hverdag er dette kanskje akkurat den medisinen man trenger på en søndag: å kjenne etter hva man egentlig behøver for å lade batteriene før en ny uke setter i gang.
Det som virkelig gjorde denne ettermiddagen spesiell var det varierte og gjennomtenkte programmet. Selv om tittelen antyder en ren operakveld, bød arrangementet på en herlig og balansert underskog av sjangre. Programmet spente fra kjente og kjære operaperler til klassiske viser. Operabobler presenterer Løst og fast i operasangeren «vi leker oss viser, musikaler og også operaSlægere.» var beskjeden fra Scenen
Stor overaskelse fra Trondheim Operakompani
Midt under arrangementet fikk publikum seg en overraskelse som virkelig satte sitt preg på ettermiddagen. Det helt ferske Trondheim Operakompani var på plass med et massivt ensemble på mellom 25 og 30 sangere – både kvinner og menn, dirigenten Eva Holm Foosnæs var desverre ikke til stede men koret gjennomførte oppgaven til stor applaus.
At et så fyldig og kraftfullt ensemble plutselig fylte rommet ga en god effekt i foajeen på Nye Hjorten. Sangernes samlede klang fylte hele foajeen på en måte som løftet hele opplevelsen flere hakk og ga en god opplevelse hos de fremmøtte. Det viste hvor utrolig fleksibelt og godt egnet dette rommet faktisk er for store vokalopplevelser.
Spennet fra de mektige fellesnumrene til de intime soloene gjorde ettermiddagen komplett, publikum kjente seg igjen i opera slagere slik som Vilja-sangen (norsk- oversettelse, Org. Vilja-lied fra den glade enke) . På scenen sto et stjernelag av utøvere. De talentfulle solistene Thea Brix, Oda Fredriksen og Sverre Johan Aal leverte vokalprestasjoner av høyt nivå, mens pianist Brage Kristian Einum med stødig og følsomt spill bandt det hele sammen.
Akustisk overaskelse i arkitektoniske perler
Når man står i foajéen på Nye Hjorten Teater, legger man raskt merke til de store, staselige glassveggene som åpner huset opp mot veita og mot PoMo. Med så mange harde og glatte flater ut mot gatelivet kunne man på forhånd frykte at rommet ville by på utfordrende klang, ekko og skarp akustikk.
Derfor ble opplevelsen en svært positiv overraskelse. Lyden i rommet var overraskende varm, balansert og behagelig. Menneskene bak utformingen av Nye Hjorten Teater har åpenbart gjort grundige og dyktige valg når det kommer til materialer og layout. Bruken av taktrekk, lyddempende elementer og fraværet av utelukkende harde, strake flater har alt å si. I stedet er rommet preget av myke former, buer og materialer som svelger lydbølgene på en skånsom måte.
Rommet som scene og publikum som en del av stykket
Måten utøverne tok i bruk foajéen på var både nytenkende og forfriskende. I stedet for at artistene sto plassert på en opphøyd, tradisjonell scene i enden av rommet, ble begge trappeløpene i foajéen aktivt tatt i bruk som spilleplass.
Dette grepet gjorde at grensene mellom scene og sal ble visket ut. Publikum ble sittende midt i begivenhetenes sentrum, omfavnet av sangen fra flere vinkler. Når tonene klang nedover trappeløpene fra det store ensemblet og solistene, følte man seg ikke bare som en passiv tilskuer, men som en integrert del av hele oppsetningen. Det ga en nærhet og en dynamikk som man sjelden opplever i en storsal.
Fra store operaperler til nostalgiske trønderviser
Repertoaret var sammensatt på en måte som traff både den erfarne operagjengeren og de som tok turen for første gang. Mange av de mest kjente og elskede operaperlene ble sunget med stor innlevelse og teknisk presisjon, til stor begeistring fra salen. Likevel var det kanskje de folkelige og nostalgiske innslagene som skapte de varmeste gjenkjennelsesøyeblikkene. Erik Byes klassiker «Herrens klinkekule» falt i god smak hos de fremmøtte og skapte en stund for ettertanke.
For de av oss som er oppvokst med trønderske viser og gode, gamle kulturskatter, var det et herlig og overraskende gjensyn da visen om «Kjøttkakk» dukket opp i programmet. Dette er en perle mange kjenner fra LPer og visebøker fra tiår tilbake, men som det dessverre er altfor lenge siden man har hørt fremført fra en scene. At slike folkelige skatter trekkes frem sammen med den klassiske operakunsten, viser en imponerende bredde og respekt for lokal kulturhistorie.
Man kan nesten overraskes over at arrangementer av denne typen ikke i enda større grad er en del av det store tilbudet av musikk i Trondheim – for dette er kultur formidlet på en måte som treffer tvers gjennom generasjoner.
Kjente fjes og folkelige møter
Det gode ryktet om arrangementene i foajéen har spredt seg raskt i byen, og blant publikum i salen kunne man glimte flere kjente fjes. Både teaterskuespiller Thomas Jensen Takyi, kjent fra blant annet Trøndelag Teater, og Trondheims ordfører Kent Ranum var til stede for å nyte søndagsettermiddagen.
Ranum, som var til stede som privatperson denne dagen, var tydelig fornøyd etter at siste tone var sunget. I en kort prat etter arrangementet la han ikke skjul på at opplevelsen sto til forventningene:
– Dette var utrolig bra, slo han fast med et smil.
Ordføreren kunne videre meddele at han er en ekte operamann, og at de kommende arrangementene i serien Opera & Bobler helt klart er noe han har stor interesse av å få med seg.
Et konsept med rom for å vokse
Har du ennå ikke opplevd Trondheim Operakompani i aksjon? Eller har du kanskje tenkt med deg selv at «opera, det er ikke helt noe for meg»? Da er det på tide å tenke nytt.
Dagen på Nye Hjorten Teater beviste at operakunst og folkelige viser så absolutt kan gå hånd i hånd når rammene er de rette. Måten teateret bruker sitt foajéarealer på, åpner opp for nye former for kulturliv i Trondheim. At slike lavterskelkonsepter på en søndag kunne og bør være enda mer utbredt for folk som leter etter noe givende å finne på i helgen, er det ingen tvil om.
Nye Hjorten Teater viser at de ikke bare er et bygg for de store kveldsproduksjonene, men et levende kulturhus der rommene puster, og der gleden over sang, musikk og gode møter får blomstre midt i byens nye storstue.
Intervju med Trondheim Operakompani
Vi tok en prat med det ferske Trondheim Operakompani etter den mektige overraskelsesfremføringen i foajéen. Se hele intervjuet med aktørene her:

















