Høsten har rukket å få løvet til å begynne og falle over Sverresborg Trøndelag Folkemuseum. De gylne fargene omkranser de historiske tømmerhusene, men denne søndagen var den rolige museumsatmosfæren byttet ut med en helt spesiell klang: tøffingen fra stasjonærmotorer, den dype brummingen fra veterantraktorer og den velkjente lukten av bensin, olje og lykkelig nostalgi. Motorkameratene i Trondheim var igjen samlet for å gi trønderne en motoropplevelse utenom det vanlige på sitt høst treff.
Motorkameratene er en gjeng vi har dekket før i sportogscene.no, og de fortsetter å imponere med sitt brennende engasjement. Dette er en entusiastisk forening som virkelig holder motortradisjoner i hevd. Der moderne biler skjuler alt under plastdeksler og styres av datachip, handler det her om mekanikk du kan ta og føle på. På tunet på Sverresborg var det stilt ut et rikt mangfold av kjøretøy og maskiner: skinnende veteranbiler, trofaste mopeder, råsterke traktorer og fascinerende stasjonærmotorer som taktfast tøffet og dro nysgjerrige tilskuere til seg.
Arbeidshestene som saget og tresket Trøndelag
For dagens tilskuere kan de tunge, tøffende stasjonærmotorene fremstå som eksotiske kuriositeter, men i trøndersk landbruk og kystkultur var de i sin tid selve ryggraden i effektiviseringen. Før traktoren ble hvermannseie og før elektrisiteten var bygd ut til hver minste grend, var disse motorene mobile kraftverk. I Trøndelag ble stasjonærmotorene brukt til å drive alt fra treskeverk og sag til hakkelsmaskiner, vannpumper og lokale meierianlegg. Lokalproduserte motorer, som de fra Nidaros Motorfabrikk i Trondheim, fant veien ut til veiløse gårder og fjordbygder der de dro melkeanlegg og gards-sager. Å se disse motorene i drift på Sverresborg gir et helt unikt innblikk i hvordan mekanisk kraft overtok for manuelt slit på de trønderske gårdene.
Folkefest på museumstunet
Å arrangere utendørsaktiviteter i Trøndelag om høsten er som kjent litt som å spille russisk rulett med værgudene. Enten klaffer det hundre prosent, eller så regner arrangementet bort i sur trønderheling. Men denne søndagen klaffet absolutt alt. Etter en heller våt og grå lørdag, våknet Trondheim til oppholdsvær og sprekker i skydekket. Det var som om alle barnefamilier i hele Trøndelag plutselig hadde bestemt seg for at Sverresborg var stedet å være.
At dette er et arrangement som drar folk, var det overhodet ingen tvil om. Folkelivet yret mellom de gamle bygningene, og smilet satt løst hos både unge og gamle. For barna var det særlig én attraksjon som skilte seg ut: «Gråtass»-traktoren med henger. Den var rigget til for å ta med både små og store på sightseeing rundt om på museumsområdet. Jubelen var stor hver gang hengeren fyltes opp og den ikoniske grå traktoren la i vei nedover bakken.
Minner om «pottitferien»
I tillegg til motorkraft og hestekrefter fikk barna også prøve seg på tradisjonsrikt gårdsarbeid. Potetopptaking sto nemlig på programmet. Vi skal ikke mange tiårene tilbake i tid før «pottitferien» var en høyst reell og obligatorisk høstferie for ungdom i Trøndelag. For dagens oppvoksende slekt var det både lærerikt og stas å få grave i jorda og kjenne på kroppen hvordan maten faktisk ble samlet inn i gamle dager. Kombinasjonen av potetplukking og traktorentusiasme skapte en perfekt bro mellom landbrukshistorie og mekanisk kulturarv.
Nysgjerrighet på tvers av generasjoner
Da søndagen var over, folkemengden begynte å tynnes ut og motorstøyen roet seg, satte vi snuten tilbake mot kontoret. I bilen på vei hjem gikk tankene til fremtiden for denne typen kulturarv. Å rekruttere dagens ungdom til gamle maskiner er kanskje ikke alltid like lett i en digital tidsalder preget av skjermer, elbiler og trådløs teknologi. Men oppslutningen denne søndagen viste tydelig at interessen og nysgjerrigheten lever i beste velgående. For de som er nysgjerrige på mekanikk og historie, er det heldigvis bare å ta kontakt med den trivelige gjengen i Motorkameratene – døren står alltid åpen for nye entusiaster.
Møt entusiastene: Intervju med Motorkameratene
Nederst på utstillingsplassen traff vi lederen i Motorkameratene sammen med noen av de dedikerte medlemmene, som stolt fortalte om klenodienes historie og hvorfor de bruker fritiden sin på gammel mekanikk.
– Det handler om å bevare en viktig del av vår felles kulturhistorie, forteller lederen i Motorkameratene mens han tørker litt olje av hendene. – Disse maskinene var med på å bygge landet. Enten det var traktoren som effektiviserte landbruket, mopedene som var ungdommens første frihetsfølelse, eller de stasjonære motorene som drev alt fra sager til meierier. Å se gleden hos publikum når vi fyrer opp disse gamle klenodiene, gjør alt arbeid i garasjen verdt det.
Ett av medlemmene står ved siden av en skinnende og omhyggelig restaurert veterantraktor fra tidlig 1950-tall.
– Denne traktoren sto nedstøvet på en låve i Gauldalen i over tretti år før jeg overtok den, forteller han stolt. – Det har gått med utallige timer i verkstedet for å få tak i originale deler og få motoren til å gå jevnt igjen. Men det er noe magisk med å høre den starte på første forsøk. Når du kjører en slik maskin, kjenner du historien i hver minste vibrasjon.
En annen ildsjel viser fram en stasjonærmotor som står og tøffer taktfast på bakken.
– Mange av de yngre som kommer bortom her i dag skjønner nesten ikke hva dette er for noe, smiler han. – De er vant til at ting virker ved å trykke på en knapp eller en skjerm. Her kan du faktisk se svinghjulet gå rundt, du ser ventilene jobbe og du kjenner lukten av forbrenningen. Det vekker en nysgjerrighet hos barna som er helt fantastisk å oppleve.
Det er ingen tvil om at Motorkameratene gjør en uvurderlig innsats for å holde kulturarven levende. Og skal vi dømme ut fra oppmøtet og engasjementet på Sverresborg denne søndagen, vil dunket fra de gamle motorene fortsette å høres over Trøndelag i mange år ennå.
