Norsk rock har kanskje blitt litt snill med årene, men Kragher er her for å bringe trøkket, de store gitarsoloene og den ekte spillegleden tilbake på scenen. Dette er historien om fem garvede musikere som fant sammen i en felles visjon: å skape et friskere, mer energisk og slagkraftig alternativ til den tradisjonelle trønderrocken. Oppkalt etter det klassiske norske militærvåpenet Krag-Jørgensen, leverer bandet en lydvegg som minner om de største rockeklassikerne – bare med ekstra tyngde, trøkk og overskudd.
Historien om Kragher
Det hele startet i Tydal, der den kreative gitaristen og låtskriveren Jens Peder Svelmo satt i kjelleren og jobbet frem nye låter på sin gamle Gibson. Da han etter hvert viste frem materialet, skjønte de som hørte det at dette var melodier som fortjente et stort publikum. Gitarvirtuosen Baard Guldberg Olsen så umiddelbart potensialet og mente låtene måtte ut til folket. Med den rutinerte bassisten Lars Aune med på laget, og et heldig lykketreff som sikret trommeveteranen Cato Bekkevold (tidligere Enslaved), var en av Trøndelags stødigste rytmeseksjoner et faktum.
Debutspillingen på Tydalsfestivalen i 2015 beviste at låtene fungerte utmerket live, men bandet brukte tid på å finne den aller siste brikken. Jens Peder ønsket å fokusere fullt ut på gitaren, og jakten på den rette frontfiguren tok noen år. Brikken falt endelig på plass en kald januardag i 2021, da Fosen-rockeren Thomas Trøa-Stordahl steg inn i studio. Med en kraftfull, klangrik og rå stemme ga han låtene det ekstra løftet de manglet, og spikret sin plass som bandets naturlige vokalist.
Konserten vi ikke var forberedt på.
Det er en behagelig trøndersk sommerkveld. Luften er lun og oppholdsværet holder stand idet vi rusler rolig nedover Krambugata. Vi passerer Lilletorget før lyden av skramlende gitarer og drivende rytmer begynner å kalle på oss. Kilden er Ray’s Bar, et hyggelig utested med et gjennomført og stolt rocketema. Helt innerst i lokalet skjuler det seg et eget rom med en intim live-scene. Dette var kveldens destinasjon – målet var å sjekke ut et band som kanskje ikke har rukket å fylle de største overskriftene ennå, men som ryktene tilsa at var vel verdt å få med seg.
Basert på det kontante bandnavnet Kragher og de mørke rammene inne på Ray’s, tenkte vi først at dette kanskje var i overkant tungt og hardt.
Men der tok vi grundig feil.
Vel inne ved scenekanten fikk vi rigget oss til slik at det var mulig å ta noen gode bilder, og vi fikk utvekslet noen hyggelige ord med gutta i bandet før lyset ble dempet. Så talte trommeslageren opp, og konserten var i gang.
Det som møtte oss var en herlig dose melodiøs, drivende rock som umiddelbart ga assosiasjoner til 80-tallets gullalder og storheter som DumDum Boys. Rytmen, sjelen og den gode feelingen traff oss midt i hjertet fra første akkord. For alle som vokste opp på 80- og 90-tallet føltes lydbildet som en herlig tidsreise, med visse stemninger som ga assosiasjoner til universet rundt Døden på Oslo S. Det var en utrolig stilig miks: Du hørte krasse Guns N’ Roses-riffs med masse melodi, krydret med den solide tyngden fra Metallica, og en melodiøs nerve som minnet om Eagles. Det var tungt nok til at det rykket i foten, men samtidig så lett og melodiøst at det swingte. Dette var ganske enkelt rock slik ekte rock skal spilles!
Spørsmålet som melder seg etter en slik kveld er like enkelt som det er opplagt: Hvorfor har vi ikke hørt mer om denne gjengen før? Kragher viser at den klassiske, melodiøse hardrocken lever i beste velgående, levert med stor spilleglede og solid håndverk.
Hvis du ennå ikke har oppdaget dette bandet, er det bare å svinge innom Spotify og gi låtene deres en sjanse. Men husk at denne musikken gjør seg aller best fra en scenekant. Har du lyst til å oppleve den fantastiske stemningen selv, har du sjansen snart: Den 7. November inntar Kragher Hjortescene (gamle scenen under Royalgarden) i Trondheim.
Vi skal definitivt overvære konserten. Kommer du?
