Bare en kort 45-minutters kjøretur fra Trondheim ligger Orkland – en plass som for mange kanskje er mest kjent for Varig Orkla Travbane og de mørkere kapitlene rundt Arnfinn Nesset. Men denne ettermiddagen er det ikke hester eller gamle kriminalsaker som trekker oss over Heimdalsmyra. Vi tar av på E39 ved Klett med kurs mot Orkanger. Målet for turen er å oppleve et utendørsteater som løfter fram de virkelige, nære og dramatiske hendelsene fra andre verdenskrig.
Når høstmørket senker seg over Orkanger, blir historien vekket til live igjen på Bårdshaug stasjon. Utendørsteateret Ørkedalsspelet – Til den det måtte angå tar publikum med tilbake til andre verdenskrig. Her utførte Kompani Linge noen av sine mest omfattende og langvarige sabotasjeaksjoner mot Thamshavnbanen og Orklas anlegg i Trøndelag. Faktisk ble malmtransporten i Orkanger regnet som det viktigste sabotasjemålet i Norge, og anleggene rundt Løkken Verk og Orkanger ble sabotert mer enn noe annet industrielt mål i landet. Med den historiske omformerstasjonen og det autentiske togmiljøet som ramme, blir grensene mellom nåtid og fortid visket ut under spillets gang. Dette er ikke bare en lokal teateroppsetning; det er en stemningsfull og rå reise inn i en dramatisk del av norsk krigshistorie.
Spenningen i spelet ligger i de umulige valgene og de sterke skjebnene som rammet lokalsamfunnet. Gjennom et gripende samspill mellom profesjonelle skuespillere og lokale krefter får vi kjenne på frykten og motet til alt fra «gutta på skauen» og sabotører, til jødiske familier på flukt og lokalbefolkningen som sto midt i kryssilden. Hva gjør du når okkupasjonsmakten banker på døren, og hvilke konsekvenser får frihetskampen for dem som blir igjen? Ørkedalsspelet gir et sjeldent ærlig og nyansert bilde av krigen der skurker, helter og vanlige mennesker møtes, og etterlater publikum med spørsmålet: Hva ville du ha gjort?
På historisk grunn ved Bårdshaug stasjon blir vi dratt rett inn i hendelsene som rystet lokalsamfunnet for over åtti år siden. Vi blir kjent med familien Salomon og den rystende, jødiske siden av krigens mørke. Vi møter skikkelsene som planla og gjennomførte de farlige sabotasjeaksjonene, men stykket stopper ikke der. Tematikken i oppsetningen opples ubehagelig aktuell; det er en fortelling som like godt kunne skildret en pågående krigssituasjon i verden i dag.
Opplevelsen denne kvelden fikk dessuten en uventet, dyp dimensjon. Samme dag som vi satt i amfiet for å oppleve spillets sterke historier, våknet hele Norge til den tunge nyheten om at Kongen vår var gått bort. Tapet satte sitt preg på kvelden. Hendelsen ble behørig og ærbødig markert før teppet gikk opp, og det skapte et sterkt, kollektivt pust i publikum. Å sitte der i mørket, i en brytningstid mellom historiens og nåtidens sorg, gjorde inntrykk på mange oppmøtte.
På scenen sto et ensemble som kombinerte ruvende tyngde med ekte, lokal lidenskap. Publikummere med kjennskap til teatermiljøet i Trøndelag dro lett kjennsel på skikkelser fra blant annet Det Gode Teateret og Lystiglag Produksjoner. Talentfulle skuespillere som Bjørn Kjetil Lium, Einar Lium, Ingeborg Skjetne, Jonas Forve, Aiva Løkås, Emil Sund Høsien, Kari Cecilie Aftret, Tove Matera og Leif Erik Solstad leverte spill av høy kvalitet. Noen vil kanskje kategorisere oppsetningen som et amatørteater fordi plakaten inneholder mange navn som ennå ikke er rikskjente. Men den lappen mister all sin betydning når lyset tennes på scenen.
Å sitte i amfiet og ta imot de intense, menneskelige skildringene er en opplevelse som treffer mageregionen. Du kjenner det i brystet når kjærligheten brutalt blir revet bort, når panikken stiger over å ikke rekke å rømme før fellen klapper sammen, og når lokalsamfunnets lensmann rives i stykker i det indre valget mellom godt og ondt. Scenen der fabrikkeieren på Løkken Verk må «forklare» bedriftens vesen under press fra okkupanten, står igjen som et glimrende bilde på spillets evne til å vise kompleksitet. Her svinger pendelen brutalt mellom store følelser – fra hva et menneskeliv faktisk er verdt, til de skjebnesvangre valgene hvert enkelt individ tvinges til å ta.
Som om det historiske alvoret på scenen ikke var nok, valgte også værgudene å spille på lag med scenografien. Et stykke ut i forestillingen åpnet himmelen seg. Det lette regnskyllet som satte inn, skulle komme til å varte nesten helt til siste bukk. I stedet for å legge en demper på kvelden, fungerte regnet som en usannsynlig vakker og rå scenografisk effekt. Dråpene som glitret i scenelyset, den fuktige luften og den dempede regnlyden ga scenefeltet, toglinjene og skuespillerne et magisk, historisk slør.
Hva sitter man så igjen med etter en slik kveld på Orkland? Jo, en sterk oppfordring til å søke opp og ta vare på den lokale historien. Den er gull verdt, og måten Ørkedalsspelet har sydd sammen historiske fakta, lokal fortellerglede og menneskelige skjebner på, er ingenting mindre enn en bragd. Stykket gir publikum en fornyet tro på enkeltmenneskets mot, og ikke minst en påminnelse om troen på noe som er større enn en selv.
I pausen snakket vi med en av de andre gjestene på tribunen. Selv med våte klær og regn i ansiktet var konklusjonen klokkeklar: Dette var en gjennomført sterk og uforglemmelig kveld. Skuespillet er godt, historien er viktig, og rammen rundt Bårdshaug stasjon er unik. Har du mulighet, bør du unne deg turen til Orkanger. Ørkedalsspelet – Til Den Det Måtte Angå spilles fram til 5. september – og det er en opplevelse som vil bli værende i deg lenge etter at regnet har tørket.
