Marinen leverte igjen: Solskinn, spennende oppdagelser og et usvikelig fellesskap på Pstereo

Trondheim har tilbrakt store deler av sommeren under et tungt, grått teppe av vestlandsk regnvær. Det er en kjent sak at sommerhalvåret i Trøndelag er en hektisk, men akk så kortfattet affære. Før vi vet ordet av det, bremser sluddet og snøen utendørs musikkscenen i byen vår, og trekker oss inn i mørket igjen. Nettopp derfor var spenningen og nervøsiteten til å ta og føle på da helga nærmet seg for Pstereo. Meteorologene truet med en nærmest bibelsk syndeflod over trønderhovedstaden.

Men så skjedde det som nesten føles som et lite årvisst mirakel ved Nidelvas bredder: Da fredagen kom og Pstereo skulle åpne portene, sprakk skydekket opp. Sola kom frem i all sin prakt, tørket opp gatene og forvandlet gressletta på Marinen til alt annet enn den gjørmeøkenen mange hadde fryktet. Det var som om værgudene bestemte seg for å gi trønderne litt tilbake for uker med regn. Stemningen skiftet umiddelbart fra avventende til ren glede og feststemning.

Et musikalsk spenn fra rockens gullalder til fremtidens stjerner

Når man trasker rundt på festivalområdet under Nidarosdomen, blir det raskt tydelig at mannskapet bak Pstereo besitter en helt egen innsikt i dagens musikkverden. Årets artistfelt var preget av et spennende og bredt spenn, hvor både bautaer og splitter nye stjerneskudd fikk skinne på scenene.

redagen bød på en perfekt blanding av oppdagelsesglede og varm nostalgia. For de som ville kjenne gitarriffene helt inn i ryggraden, leverte trondheimsbandet Blonde Rose en oppvisning i kompromissløs rock ’n’ roll. Med en eksplosiv sceneenergi og dyp inspirasjon fra storheter som Led Zeppelin og Greta Van Fleet, serverte de papparocken like ladd og seig som i rockens gullalder. Det var bare å late som man senket bilsetet, skrudde opp stereoen og tråkket gassen i bånn ut i solnedgangen på Marinen!

Et av helgens absolutte høydepunkter for oppdagelsesreisende musikkelskere: Beth McBride. Soloprosjektet til Bethany Forseth-Reichberg viste med all tydelighet hvorfor hun trillet terningkast seks under Trondheim Calling. Med et stjernelag i ryggen leverte hun låter fra det ferske debutalbumet sitt med en slik nerve og intuisjon at publikum ble stående helt bergtatt. Det er nettopp dette som gjør Pstereo så magisk: Du kommer kanskje for de kjente navnene, men du går hjem som nyfrelst fan av artister du knapt hadde hørt om dagen før. Å tvinge seg selv til å gå til scenene uten å kjenne låtene på forhånd, gir en opplevelse av musikalsk rikdom som man ganske enkelt ikke bør snyte seg selv for.

Og når vi snakker om trygge havner: Da deLillos entret scenen fredag, kokte det over av nostalgi. I år er det 40 år siden de slo gjennom med Suser avgårde, og de beviste at de står sterkere på den norske musikkscenen enn noen gang. Sist de besøkte festivalen spilte de Neste sommer i sin helhet, men denne kvelden bød de på et allsangvennlig sammensurium av udødelige klassikere. Å stå på gresset og synge med på hits fra debuten, begge med smak av honning, var ren norsk pophistorie på sitt aller fineste.

Lørdagen fortsatte i samme forrykende spor. Det nye stjerneskuddet Johanna Reine-Nilsen inntok Pstereoscenen med en stemme som ikke bare traff hjertet, men som fikk tusenvis av publikummere til å stoppe helt opp i ren beundring. Senere på kvelden kom det som for mange var det store internasjonale dragplasteret: Lykke Li. Med sin helt særegne stemme og sterke, såre tekster leverte hun sin eneste opptreden i Norge denne sommeren – en eksklusiv og mektig opplevelse som understreker Pstereos posisjon i Musikk-Norge

Pstereo-ånden: Bærekraft, tilgjengelighet og hjerterom

Det er likevel ikke bare musikkprogrammet som gjør Pstereo til en så uvurderlig berikelse for Trondheim. Festivalen besitter en helt spesiell ånd – en filosofi forankret i bærekraft, miljø og en genuin omsorg for både byen og menneskene i den.

Som Miljøfyrtårn-sertifisert arrangement tar Pstereo avfall, gjenbruk og lokalforankring på det dypeste alvor. Fra streng kildesortering og gjenbrukbare miljøløsninger, til kortreist mat og gratis sykkelparkering, gjennomsyrer den grønne tankegangen alt som skjer på Marinen. Men viktigst av alt er hvordan denne ånden oversettes til inkludering.

Et slående eksempel på dette i år var det gjennomtenkte arbeidet for at festivalen skal være tilgjengelig for alle. Selv da værmeldingene varslet gjørme og vanskelige boforhold for rullestolbrukere, var arrangørene i forkant. Det var strekt ut solide, svarte duker over utfordrende partier i gresset slik at hjulene ikke sank nedi, noe som gjorde at alle – uansett bevegelighet – kunne bevege seg fritt og ta del i opplevelsen på lik linje. Denne oppmerksomheten på detaljer forteller alt du trenger å vite om verdiene Pstereo styres etter.

En familie av frivillige som bygger byen

Et slikt gigantisk maskineri fungerer imidlertid ikke av seg selv. Underveis i helgen slo vi av en prat med politiet på området, som var strålende blide og fornøyde. Det samme var mannskapene fra PSS og det medisinske personellet. Sola gjorde selvsagt sitt for humøret, men det var en dypere ro og varme som preget hele festivalområdet.

Det største inntrykket var det likevel de frivillige som ga oss. Menneskene som bruker av sin egen fritid, og som drives av ren lidenskap for frivillighet, er selve ryggraden i arrangementet. Vi snakket med en av de frivillige jentene i mannskapet, som smilende kunne fortelle at dette var hennes aller første år på Pstereo. Opplevelsen hadde vært så overveldende positiv at hun allerede hadde bestemt seg for å søke igjen neste år. Som hun så fint uttrykte det: «Det var som å komme rett inn i en stor familie.»

Og der har du egentlig fasiten. Pstereo er ikke bare en festival; det er en formidabel brobygger mellom mennesker. Det bygger bro mellom musikk og publikum, men det er også en organisasjon som bygger samhold i alle ledd. Hadde det ikke vært for denne dedikerte gjengen med frivillige, ville ikke et arrangement som Pstereo i det hele tatt kunne latt seg gjennomføre i Trondheim.

Som ydmyke besøkende på Marinen denne helgen sitter vi igjen med en enorm takknemlighet. Takker for et fantastisk gjennomført arrangement i år, og én ting er i hvert fall hundre prosent sikkert: Vi kommer så definitivt tilbake neste år!